Om Lians på Andslimoen

I Nye Troms 21. august i år har Arild Braathen et leserinnlegg angående bedriften Lians Caravan og Fritid, i forbindelse med eventuell omregulering av en liten bit av industriområdet på Andslimoen.

Alle har sine meninger, men referansen til «lyse framtidsutsikter» vitner om liten forståelse for bedriftens karakter. Lians forhandler – og driver service på – varer som er ekstremt påvirkelige av konjunkturene og folks skiftende oppfatninger av framtida. Dette er rett og slett luksusvarer, noe som er det første vi gir slipp på når tidene blir vanskeligere. Dette skulle jeg tro ligger bak eiernes vurderinger mht videre utvikling.

Hvilke tanker Hege Lian har gjort seg om framtida, vet jeg ikke. Derimot vil jeg legge fram min versjon av dette: Som nevnt, bransjen er ytterst sårbar overfor endringer i landets økonomi. Dessuten har den tilfelles med alle andre bransjer at den ikke vokser inn i himmelen. Det salget og omsetningen som idag gir gode inntekter, vil en dag stagnere eller synke, ja kanskje nesten forsvinne.

Som en ansvarlig bedrift må de ta høyde for slikt. Og hva er svaret? Det er selvsagt lett å forutsi. Sterkere satsing på vedlikehold av eksisterende vogn- og bobilpark, samt større bruktomsetning.

Sett utenfra har Lians – med sin store omsetning av nye enheter – allerede passert et metningspunkt med hensyn til vedlikehold av disse. Med min lille bobil – som også er enebil og helårsbil – har jeg erfart dette og forstår dette. Men skal denne situasjonen få fortsette, er jeg redd de snart kan si farvel til Lians enestående renommé, med omsetning fra Kirkenes til Bodø. Og hva blir resultatet? Målselv mister kanskje en velrenommert bedrift med rundt 40 ansatte, en bedrift som bidrar til økt omsetning for mange andre forretninger i området og dessuten setter Målselv på kartet for tusenvis av personer i landsdelen. Det er ingen tvil om at mange omliggende kommuner vil ta imot Lians med åpne armer.

Så hva er egentlig problemet? Omdefinering av en liten snipp av et stort område – Målselvsenteret til utfartsveien – der Lians allerede driver en betydelig detaljhandel (rekvisita og tilbehør) og der lokalene kan gi plass for bedrifter med status midt mellom tungvarer og lettvarer (møbler, eksempelvis), lettere verksteddrift eller annet.

Eller skal kanskje Lians tvinges til å etablere sin tilbehørsbutikk på Andselv, mens bedriften for øvrig visner bort? Et opplegg som dette tjener ingen, ikke engang de som ønsker det slik.

Arild og Guri Lian kjøpte tomta for 34 år siden, sier Braathen, og burde sett bedre fremover. Hvis Arild Lian – for 34 år siden – forestilte seg formatet av Lians Caravan og Fritid i 2018, vil jeg ikke bare betegne ham som dyktig forretningsmann og bedriftsleder, noe han utvilsomt er. Da vil jeg også utrope ham til Norges fremste blant de synske.

Med all forståelse for kommunepolitikerne. De har en uriaspost med skifting av sol og vind på trange budsjetter, og med forsøk på å se framover i en kaotisk samtid. De har mange utfordringer, og jeg misunner dem ikke. Men når sentrale myndigheter gjør sitt beste for å fjerne maksimalt av Forsvarets etableringer i nord, skal vi da samtidig gjøre vårt beste for å jage gode bedrifter fra kommunen?

Er saken egentlig så vanskelig?

• Les også: Vi kan ikke imøtekomme alle