Sats på landbruket i nord
Tradisjonelt har landbruket i Nord Norge vært bærebjelken for bosetting—verdiskaping og videreutvikling av landsdelen.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
I dagens moderne verden sliter landbruket. Lønnsevnen ligger langt bak sammenlignbare grupper, og det er dårlig rekruttering til næringen.
Resultatet er synlig for alle som vil se, bygdene har fraflytting, og landbrukets bygningsmasse forfaller.
Det er en kjent sak at det er stor kostnadsforskjell på bygging av driftsbygninger mellom Nord- og Sør-Norge. Når en så vet at løsdrifts kravet som slår inn i 2034 medfører at fra nå, og til 2034 må det bygges ett stort antall driftsbygninger for å opprettholde dagens produksjonsnivå. For å oppnå dette må utlånsramma til driftsbygninger økes i betydelig grad. Som en ekstra stimulans for bygging av driftsbygninger må også tilskuddsmidlene økes i takt med kostnadsøkningen.
Diverse undersøkelser har vist at en av bærebjelkene i landbruket er melk kombinert med kjøtt, og at det er de små og mellomstore bruk som utgjør dette. Da sier vi at ett viktig satsings område er nettopp di små og mellomstore brukene, som må stimuleres ekstra i kommende landbruksoppgjør. Det er en kjent sak at rundt om i landet er det nettopp di små og mellomstore brukene, som er bærebjelken for at mange bygder skal overleve i framtiden. For å oppnå dette er div. distriktstilskudd ett middel. Det er også flere satser innen melk/kjøtt produksjon som er fjernet, disse bør vurderes og gjeninnføres.
Covid-19 har vist oss at vi er sårbare når det gjelder sikkerhet for matforsyningen. Når en så vet at vi importerer tett opptil 50 prosent av det vi forbruker, håper vi at landbruks politikerne tar nødvendig grep for å øke selvforsyningen i betydelig grad.
Landbruket i hele landet har en lang nedtur bak seg, som Årsmøte i Balsfjord bondelag håper dagens regjering evner å snu ved og satse på: Ren – trygg og kortreist mat. Og husk; ta hele landet i bruk.
