Kulturnæring, hva nå?

Noe av det første som ble stoppet som følge av utbruddet av Covid-19 var kino, teater, konserter og festivaler, og de er sannsynligvis også blant de siste som vil tillates åpnet før pandemien er helt overvunnet. For de er ikke livsviktige. Men kulturen er fundamentet i samfunnet, som skaper historier og verdier alt det andre hviler på. Den er også viktig økonomisk og som en nyskapende kraft. Kreativ næring var i god vekst, ikke minst i Nord-Norge der det har vært satset spesielt gjennom SpareBank 1 Nord-Norge og offentlige tiltak. Det var tusener av private initiativ. Gode ideer, mange fremtidsmuligheter og betydelige bidrag til samfunnet, men lite soliditet, økonomi og strukturer i en gryende næring.

Hva skjer nå, når vi trenger kulturen og kreativiteten som mest? Vi vil peke på tre forhold: Førstehjelp, utvikling av nye forretningsmodeller og en fremoverlent næring etter korona.

Førstehjelp

Neppe noen annen næring i Norge har flere enkeltpersonforetak og mikrobedrifter enn kreativ næring. Innsatsfaktorene er i hovedsak kreativitet, tillit og annen humankapital. Mange har bokstavelig talt satset hus og hjem på produksjoner som har stoppet opp. Selv om aktørene har en styrke i at de har vært vant til lite, så har de ingen reserve til å betale lån, husleie og andre kostnader som løper.

I dag sitter tusenvis av småbedriftsledere og venter på hvordan de ulike tiltakspakkene vil slå ut for dem. Vi håper virkelig at de små som har minst fra før, ikke faller igjennom i disse pakkene. Vi ser allerede eksempler på dette. Er du eneste ansatt i et AS, men har hatt lave lønnsutbetalinger til deg selv, vil dine krav på dagpenger være minimale ved permittering. Vi venter spent på hvordan beregningen blir for å få kompensert for inntektstap for selvstendig næringsdrivende. Hva skal til for å dra nytte av ordningene? Vil de minste, som tjener lite fra før, få noe som helst?

At vi i Norge i dag har et system hvor vi også ‘tillater’ en selskapsform (ENK) – med formål om å drive næring – som gjør at du faller utenfor store deler av det norske velferdssystemet, er ganske utrolig. Dagens situasjon viser at vi trenger å tenke nytt. Skal vi motivere og jobbe for at Norge skal få flere kreative gründere, må vi bedre deres sikkerhet på lik linje med andre.

Vi må ikke la fortellingen til våre barn bli at «sats ikke på egen kreativitet, få deg heller en jobb i det offentlige». For vi har samtidig erfart at alt næringsliv er sårbart, livsviktig og må vernes i krisetider.

Nye forretningsmodeller

Styrken til de kreative bedriftene er nettopp at disse er de raskeste å tilpasse seg og de fremste til å utvikle nye, ofte digitale forretningsmodeller. Vi trenger at aktørene nå ikke må bruke all sin tid til å løpe etter økonomiske redningsplanker. Det er nå det er viktig at kreative mennesker kan kople seg opp mot hverandre og utnytte den digitale teknologien til å skape nye tilbud, finne nye distribusjonskanaler og nå nytt publikum.

For akkurat nå sitter det millioner av mennesker der hjemme som er sugne på kulturelle input, ikke minst interaktive produkter der de kan aktivere og utvikle sine egne kreative og estetiske ferdigheter. Ikke bare i Norge, men globalt, finnes det nå et potensial. Vi tror ikke de nye forretningsmodellene umiddelbart vil gi de helt store inntektene. Både innen musikk, film og media har vi sett at det først og fremst er forbrukerne som har fått gevinst, samt de internasjonale digitale plattformene. Det tar tid å utvikle tilbakebetaling for nye tilbud på nye plattformer. Også her trengs regelverk som sikrer produsentene. Initiativene skal etterhvert skape inntekt, og de vil bygge humankapital, strukturell kapital og kundekapital.

Vi ser at det allerede skjer. Her i Nord-Norge strømmer for eksempel Valy Sessions i Alta og V10 Onstage i Tromsø konserter med stor oppslutning. Nasjonale eksempler på det samme er Brakkesyke, Koronerulling, Bergen Kjøtt Sessions og Digitalscenen PRO som i tillegg til konserter også strømmer scenekunst. På det visuelle kunstområdet styrker mange organisasjoner sine digitale formidlingskanaler.

Rustet for fremtiden

Vi kan ikke tillate å la den livgivende kreative næringa gå for lut og kaldt vann. For vi skal ut av dette og inn i en ny tid. Vi vet ikke hvor lang tid det vil ta, men vi vet at landskapet vil se annerledes ut på andre siden av tunnelen. Og vi vet at etterhvert som kunstig intelligens overtar oppgaver, er det kreativitet, estetikk og etikk som er det vi mennesker kan bidra med.

Det er da næringen må ha styringsfart og ikke ligge i opplag. Det er da den nye kompetansen, teknologiorienteringen og de nye nettverkene skal videreutvikles, samtidig som de nære publikumsarenaene – som alle har savnet – skal være klar til å ta imot trykket. Og det er da folk der ute skal ha fått næret seg på kreative aktiviteter hjemme – som har gjort oss alle til mer autentiske og skapende individer. Det er da unge skal kaste seg over nye, risikofylte, krevende oppgaver, i trygghet på at dette er noe som verdsettes av samfunnet og som ivaretas også i harde tider. Noe av verste som kan skje i samfunnet nå er at folk pasifiseres og klientifiseres. Det har vi ikke råd til!

I kapitaltung industri stopper det meste når det ikke er penger. Det gjør det ikke hos kunstnere og andre kreative aktører. Men som det hjelper på med noen kroner! På samme måte som vi kan forvente at staten setter i gang byggeprosjekter for å stimulere næringslivet, trenger vi tilsvarende tiltak for økt kunstproduksjon. Det er nå det lønner seg for samfunnet å investere i kreativitet.

Ytringa er skrevet av:
Bjørn Eirik Olsen, forsker og prosjektleder, UNIKe Nord, UiT Norges Arktiske Universitet
Mette Westlie, daglig leder, Hermetikken kulturnæringshage
Fredrik Forssman, faglig ansvarlig, RYK
Svein Ingvold Pedersen, daglig leder, Nordnorsk kunstnersenter