Jeg elsker møkklukt!

Igjen kjører bonden møkka ut på marka for at landet skal spire og gro.

Neida, jeg har det ikke som min favorittlukt i huset, men møkklukt i lufta på våren fyller meg med glede og optimisme. Når jeg lukker øynene og kjenner på alt jeg forbinder med våronna, blir jeg glad, skikkelig glad. Møkklukt betyr aktivitet i landbruket og levende bygder. Det betyr ren og sikker mat. Jeg tenker på de som selger maskiner og redskap. På tømrere, elektrikere og rørleggere. Hun som bygger fjøs, på sjåførene som henter melk, kjøtt og grønnsaker på gården. Jeg gleder meg over de ansatte på slakteri og foredlingsanlegg som går til arbeid hver dag.

Tidligere kunne man kjenne duften av landbruk fra alle himmelretninger, slik er det ikke lenger. Fordi det er blitt færre bruk og man er nå avhengig av rette draget i lufta for å få nyte lukta av forsommerens optimisme. Skal vi fortsatt få gleden av å kjenne lukta av møkk om våren, må vi legge til rette for at landbruket kan overleve. Det betyr at vi i fellesskap må legge penger på bordet slike at bonden kan drive, investere og utvikle sin gård for kommende generasjoner. Den norske bonden sørger for grunnlaget for tusenvis av industriarbeidsplasser og kan være med på å utvikle enda flere arbeidsplasser.

Om du som velger vil, lover jeg å ta med meg lukta av møkk til Stortinget. Jeg lover å arbeide for at bonden skal ha gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter. At de som henter melka og slakter kjøttet, har et trygt arbeidsforhold. At distriktsnæringa «landbruket» bidrar til å bygge opp distriktene, (ikke arbeidsplasser rundt Gardermoen). At de som selger og reparerer traktorer trygge og gode arbeidsforhold. Alt dette må være på plass for at vi skal ha et levelig landbruk i framtida.

Derfor elsker jeg lukta av møkk!