Har satt seg 666 høye mål

– Dette prosjektet er et resultat av at jeg er fryktelig sta. Når jeg er ferdig, ender jeg opp med å ha gått distansen fra Laksvatn og til Kabul, sier 37-åringen, som selv er fra Laksvatn.

Det hele begynte i 2009 med at Norheim og kompisene hans sammenlignet hvem som hadde besteget flest fjelltopper i Troms. Derfra ballet det på seg, og Norheims konkurranseinstinkt gjorde at han skulle sørge for at ingen av kompisene hadde gått på flere topper enn han selv.

– Jeg leder den konkurransen nå. Sånn kan det altså gå når man er en elendig taper. Jeg måtte til slutt gå for alle, sier han.

Siden den gang har han besteget mellom 70 og 120 nye topper på lista hvert år. Da Nye Troms snakket med han tidligere denne uka, hadde han 31 topper igjen på lista, og han regner med å være ferdig i løpet av neste år.

– Jeg har tatt de vanskeligste toppene, så nå er det stort sett bare lange spaserturer igjen. Blant annet har jeg en kjempelang tur på sørsida av Altevatnet, to litt utilgjengelige i Kvænangen, og 16 topper på vidda i Reisadalen. Men dette er ikke noe jeg stresser med å fullføre. I starten drev jeg og løp på mange topper fordi jeg ble litt gira, men jeg fant fort ut at om jeg først skal gjøre dette, så vil jeg få en mye bedre opplevelse om jeg koser meg på tur. Det er kjipt om man skal gå og hate i regnvær bare for å bli ferdig fortest mulig. Men jeg regner med å være ferdig neste år, og jeg må vel omtrent miste en fot om jeg ikke skal klare det, sier han.

Ni topper på én dag

Norheim sier at han går på tur uansett årstid, men at det på lengre turer er greit med litt dagslys.

– Fra mars til september er den perioden hvor jeg samler flest topper, for det er ikke alle toppene som egner seg i bekmørket. Personlig liker jeg også best å være på tur om sommeren, selv om fjellene er mye finere om vinteren, sier han.

Han foretrekker helst å ta turene som dagsturer, selv om noen er så lange at de krever overnatting.

– Noen ganger må jeg sove ei natt i telt, men jeg vil helst ha med meg så lite som mulig på tur. Om sommeren er dette lettere, for om vinteren må jeg gjerne ha med vinterjakke og et skift.

For å nå målet om å bestige alle toppene over 1000 meter, må han noen steder ty til klatreutstyr.

– Ellers kommer jeg meg ikke opp. Men jeg føler ingen stor glede over å klatre, og jeg ville aldri hengt to dager i en fjellvegg og vært livredd, sier han.

Han medgir at det er et tidkrevende prosjekt, spesielt siden de fleste turene må legges til helger og ferier.

– Jeg jobber til daglig, så de toppene som var mulig å ta etter jobb, har jeg tatt for lenge siden. Til noen turer må jeg kjøre i fire timer én vei bare for å komme fram til fjellet, så da går det jo gjerne en hel dag, sier han.

Men når han først har gjort seg klar for tur, er han effektiv. Han prøver også å løpe så mye som mulig – både opp og ned.

– Ofte tar jeg flere topper på én dag, og jeg tror dagsrekorden min er på ni topper. Men dette er treninga mi, så jeg prøver å løpe så mye som mulig når jeg er på tur. Nedover og på flatmark løper jeg alltid, og så løper jeg det jeg klarer oppover, sier han.

De fineste toppene

Etter å ha besteget 635 fjelltopper, skulle man kanskje tro at han hadde opplevd noen ubehageligheter på tur. Men her må han tenke seg om før han kommer på noe.

– Jeg har sett bjørnespor i Rostadalen, men aldri bjørn. Der er jeg nesten litt skuffa. Og så ble jeg tatt av ras i Lyngen en gang. Det var et overflateras om våren. Da var jeg redd, for jeg ble dratt ned ca. 100 høydemeter og mistet utstyret mitt. Jeg brukte fire forsøk før jeg kom meg opp der, sier han.

På spørsmål om han forholder seg til fjellvettregler, er han litt nølende.

– Jeg lever jo ennå, men mange vil nok sikkert kalle meg gal i noen sammenhenger. Samtidig har jeg vært ganske mye på tur i løpet av livet, så jeg vet hva jeg driver med, sier han.

Norheim liker å gå på tur i Indre Troms, og spesielt godt liker han Istind. Her har han vært flere ganger.

– Opp og ned fra Istind bruker jeg under en og en halv time, men jeg skulle klart det på rett over en time. Men det jeg liker best med å gå på tur i Indre Troms, er at man får vært alene. Det kryr ikke av mennesker i fjellene der, sier han.

Hva som er de fineste toppene i Troms, synes han det er vanskelig å svare på.

– Hva som er en fin tur, kommer an på veldig mange ting, da vær og årstid for eksempel har mye å si. Men toppene i Lyngen er nok aller finest. Senja er også veldig fint, og området rundt Mefjorden er desidert finest. Her kan jeg trekke fram Breidtinden, Keipen og Grytetippen. Også Astritind på nordsida og Sjursviktinden på Sør-Senja er veldig fine, sier han.

Norheim loggfører alle turene sine på bloggen sin, hvor han kaller seg Kugo. Her legger han også ut bilder og turbeskrivelser, og mange benytter seg av hans beskrivelser når de skal ut på tur.

– Jeg kan se hvilke innlegg på bloggen som er mest besøkt, og i år er det turen til Segla på Senja som er desidert mest lest. Da jeg var der selv, møtte jeg sikkert hundre andre som gikk samme tur, så den har blitt veldig populær, sier han.

Hva som blir hans neste prosjekt etter å ha fullført alle de 666 toppene, vet han ikke. For å gjøre det samme i et annet fylke, blir for langt unna. Han har heller ikke noe behov for å bestige Galdhøpiggen.

– Jeg liker ikke å gå i kø når jeg skal på tur, og jeg kan se for meg at turen opp Galdhøpiggen fort blir veldig folksom. Jeg foretrekker å gå mest mulig alene, og dette prosjektet her er jo noe jeg gjør fordi jeg liker å gå og løpe i fjellet. Så jeg vil nok fortsette å gå mye på tur, selv etter at prosjektet er over. Det gir bare en ekstra liten motivasjon å ha satt seg et slikt mål, sier han.