Vurderer om det skal følge film med den nye bygdeboka

Som Nye Troms tidligere har omtalt er arbeidet med forprosjektet for bygdeboka, hvor Målselvs nyere historie skal fortelles, godt i gang. Bygebok-komiteen har hyra inn journalist og forfatter Trine Hamran til arbeidet, og nylig var hun sammen med komiteens leder, Stig Magne Hagen, og fortalte kommunestyret om status for arbeidet.

Vil nå unge

Målselvs historie fra 1788, da innvandringa fra Gudbrandsdalen og Østerdalen starta, og fram til 1920 er godt belyst gjennom flere bygdebøker. Målselvs første ble gitt ut allerede i 1920-årene. Men den nyere historia er ennå ikke kommet mellom to permer. Hamran ga en smakebit for temaer det er naturlig å omtale.

– Av overordna ting har vi snakka om at dølakulturen står sterkt i Målselv, og hvordan den har endra seg og hvordan er den levende. Hvordan har demografiske endringer vært i perioden? Hvordan har de ulike næringene endra seg? Et åpenbart tema er Forsvarets innvirkning på Målselv de siste 100 årene, fortalte hun.

Selv om arbeidet først og fremst handler om å lage et lokalhistorisk oppslagsverk, ei bok, vurderes det også hvordan bygdehistoria kan fortelles gjennom digital formidling.

– Litt av premisset med å også ha digital formidling kommer fra skolen. Tanken handler om å nå unge mennesker i større grad, og vi har en tanke om at formidling gjennom filmuniverset og korte filmsnutter i større grad kan appellere til unge mennesker. Filmer kan også brukes i skoleverket, sa hun.

Flere bruksområder

Når forprosjektet snart er i mål, er det kommunestyret som skal ta stilling til om de skal gå inn for å bruke penger på å skrive ei ny bygdebok. Det er også de som avgjør om historien også skal fortelles via film.

– Vi har sagt i forprosjekt at om man skal ta med film, så er det viktig å få med både gamle og unge, kultur og næring, innovasjon og at man har reell bredde. Vi tenker at film kan være en spydspiss utad. Man kan dele dem i sosiale medier og de kan benyttes i formelle og uformelle kampanjer om hvem vi i Målselv er, også utad, sa hun.

Prislapp

Gjennom forprosjektet er det også klart at skriving av bygdeboka vil ta tre år, og dermed også tre årsverk. Bokprosjektet er estimert til å ha en kostnad på 2,5 millioner kroner, mens et filmprosjekt har et budsjett på en halv million.

– Bygdebok-komiteen tenker at boka er hovedprosjeket og fundamentet, så kan man tenke videre på filmprosjektet ved siden av – hvis man skal gå for det, sa hun.