Tar i liten grad hensyn til høstfisket

I bare to andre elver i landet som inngår i programmet, ble det påvist flere oppdrettslaks enn i Målselva under høstfisket i fjor, nemlig Steinsdalselva i Sør-Trøndelag og Salvassdraget i Nord-Trøndelag. Disse hadde henholdsvis 43,1 og 75 prosent uønsket innslag.

Det viser rapporten fra det nasjonale overvåkingsprogrammet om rømt oppdrettslaks i 2016, som Havforskningsinstituttet nylig har gitt ut.

Under høstfisket i Målselva ble det tatt 34 laks mellom 8. september og 13. oktober, hovedsaklig under Målselvfossen og i Barduelva nedenfor Bardufossen. Blant disse var det 14 rømte oppdrettslaks, noe skjellprøvene som ble analysert, har vist. Dette gir en prosent på 41,2. Denne andelen har økt de siste årene.

Årsprosent

Normalt vektlegges høstfisket når det nasjonale overvåkingsprogrammet skal sette en såkalt «årsprosent» for hele vassdraget. Årsprosenten er en klassifikasjon for hver enkelt av de undersøkte elvene i landet for å beskrive innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom hele sesongen. Men Målselva får i denne sammenheng en årsprosent på «bare» 21,7, selv om den da havner blant verstingene på landsbasis.

– Her har nok overvåkingsprogrammet gjort ei skjønnsmessig vurdering.

Det sier fiskebiolog Øyvind Kanstad-Hanssen, som sist høst var med på å foreta drivtelling i Målselva. Grunnen, sier han, er fordi datakvaliteten til høstfisket er satt til «moderat».

– Et høstfiske slik det er blitt gjennomført i Målselva, kan ikke under noen omstendigheter regnes som representativt for hele vassdraget. Høstfisket foregår i fossekulpen, i kortsonen nedenfor og i Barduelva. I fjor ble en stor del av fisken som ble tatt, tatt i Barduelva opp mot kraftverket. Dermed må representativiteten for hele vassdraget trekkes i tvil.

Sportsfiskerne

Heller ikke den drivtellingen han selv var med på nedenfor fossen i fjor, er datamessig god nok til å bli tatt i betraktning. Den ble gjennomført 21. oktober og viste seg å være senere enn gyteperioden og kan ha påvirket fordelingen og antall fisk som da ble observert. Av de 46 laksene der var det 3 rømte oppdrettslaks, altså en prosentandel på 7.

– Overvåkingsprogrammet har sannsynligvis gjort en vurdering av alle dataene og kommet til at vi må lene oss mer mot sportsfiskeopplysningene enn mot høstfisket, sier han.

Tallene fra sportsfiskerne er mer signifikante enn høstfisket fordi det har et stort omfang. I fiskesesongen var det et helt annet innslag av oppdrettslaks enn under høstfisket, men det kommer av at rømt oppdrettslaks søker opp i elvene senere enn villaksen.

Basert på tallene som er kommet inn, ble det tatt 7,2 prosent rømt oppdrettslaks av sportsfiskerne – alle nedenfor fossen – av de 2914 laksene som ble landet, ifølge rapporten.

Videoanalyser av 4651 laks som passerte telleren i fisketrappa i Målselvfossen i 2016, viste at bare 21 av dem var sikre oppdrettslaks.

Middels i Målselva

I tillegg til en stipulert årsprosent får også de undersøkte elvene i rapporten en grovere inndeling basert på om innslaget av rømt oppdrettslaks er under eller over 10 prosent. Inndelingen blir da satt som «lav» eller «høy». Av de 154 elvene som er vurdert, er 24 vurdert til å ha høyt innslag.

Men Målselva, med sitt foruroligende høstfiske og sin antatte 21,7 årsprosent – og 7 prosent rømlinger tatt under sportsfisket – havner likevel i kategorien kalt «middels».

– Definisjonen på et middels innslag er «ikke grunnlag for å konkludere om innslaget av rømt oppdrettslaks er over eller under 10 prosent». De vurderer det som at datasettet de har, ikke er godt nok til å si om det er høyt eller lavt. Det kan hende at det er lavt, det kan hende at det er høyt, sier Kanstad-Hanssen.

Genetisk integritet

Vitenskapelige målinger foretatt av Norsk institutt for naturforskning i fellesskap med Havforskningsinstituttet, har vist at tilstanden er svært dårlig når det gjelder genetisk integritet for den ville målselvlaksen. Men andre ord: Det er stor innblanding av oppdrettslaks i målselvlaksen, og store genetiske endringer er påvist i forhold til laksen på 1970-tallet.

Spørsmålet er hvor i elva oppdrettslaksen gjør mest skade. Mens det er nok gytebiomasse ovenfor Målselvfossen til å oppfylle målet om bærekraftig laksestamme i elva, stopper den rømte oppdrettslaksen vanligvis når den møter fossen, hvor fisketrappa fungerer som et filter.

– Oppdrettslaksen har lavere vandringsmotivasjon enn villfisken. Man ser det mange plasser der det er vandringsbarrierer og fisketrapper, at andelen rømt fisk er vesentlig lavere ovenfor slike hindre enn nedenfor, sier Øyvind Kanstad-Hanssen.

– Kan oppdrettslaksen krysse seg med villaksen nedenfor fossen?

– Vi vet veldig lite om hvor mye villfisk som faktisk står nedenfor fossen, sier han.

For noen år siden ble det gjort en merkestudie som kunne indikere at oppimot halvparten av bestanden sto nedenfor fossen.

– Samtidig har vi gjort forsøk på drivtelling og observasjoner nedover elva, og det er lite som tyder på at det er store mengder laks som utnytter elvestrekningen fra fossen og videre nedover.

Kanstad-Hanssen mener det stort sett bare er ned til det stedet nedenfor svingen der man ser samløpet med Barduelva, at det er gyteområder for laks. Det er ei lita ør i samløpet mellom elvene samt noen små, spredte områder ellers nedover.

– Det er ganske beskjedent med gyteområder i nedre del av Målselva, sier han.

Skjellprøver

Odd-Helge Utby, leder i Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget, sier at anslagsvis 60 prosent av laksen i vassdraget gyter ovenfor fossen. Det baserer han på den forskningen som ble utført i elva i 2008-2009 i regi av seniorforsker Martin A. Svenning ved NINA i Tromsø.

– Da er det bra at ikke så mye av oppdrettslaksen går opp trappa, mener han.

I fjor ble det i alt levert 397 skjellprøver av sportsfiskerne. 269 av dem var av villaks, mens 21 prøver viste at fisken var oppdrettslaks. I tillegg var 4 prøver usikre. Resten var sjøørret. 17 av oppdrettslaksene ble tatt mellom Målselvbrua og fossen. Bare én av de 110 prøvene tatt oppstrøms Målselvfossen var oppdrettslaks.

– Altså ser det ut til at oppdrettslaksen stort sett holder til nedenfor fossen, sier Utby videre.

Den største av disse oppdrettslaksene som det er skjellprøve fra, var en holaks på 15,3 kg. Den var dessuten en flergangsgyter og hadde en sjøalder på fire år. Generelt hadde oppdrettslaksene en sjøalder på null eller ett år.

Utby berømmer for øvrig sportsfiskerne for at de i større grad enn før leverer inn skjellprøver. Det er viktig for forvaltningen. Prøvene forteller blant annet om smoltalder, kondisjon hos fisken, beiteforhold i hav og sjø, om fisken er flergangsgyter og om det er villfisk eller oppdrettsfisk.

Lite lakselus i Malangen

Ifølge rapporten om lakselus langs kysten som Havforskningsinstituttet ga ut tirsdag, går det fram at Malangen er spart for de store problemene med lakselus fra oppdrettsanlegg.

Oppsummert tyder resultatene fra 2016 på at lakselus sannsynligvis ikke har hatt noen betydelig negativ påvirkning for utvandrende laksesmolt i Nord-Norge. Den generelle økningen av lakselus som ble observert utover sommeren, spesielt fra Nordland og Troms, tyder på at sjøørret og sjørøye fra de berørte områdene sannsynligvis ble negativt påvirket under beiteperioden. Bare ved stasjonen inne i den nasjonale laksefjorden i Malangen vedvarte det lave nivået av lakselus i andre periode som ble undersøkt, fra slutten av juli til begynnelsen av august.