Skal bidra til vekst i Målselv

Målselv industribygg AS (MIAS) ble etablert så langt tilbake som i 1976 for å bidra til offentlige og private nyetableringer i kommunen. Målselv kommune eier 70 prosent av aksjene i selskapet, mens lokale entreprenører eier resten.

- I mange år har MIAS vært bundet opp til Filmcamp som fødselshjelper i Øverbygd. Da vi nå fikk til et salg der og Filmcamp kjøpte seg selv, kom det likviditet tilbake i selskapet. Derfor har eierne med ordføreren i spissen bestemt at vi skal bli det vi opprinnelig var, nemlig et fødselsselskap til ny aktivitet i Målselv, sier Nymo.

Han ble i januar valgt til styreleder i selskapet. Med seg på laget som styremedlemmer har han Tonje Vik, Stein Hugo Nilsen, Martin Nymo og Anne Kristin Brekke. Alle har bred erfaring fra næringslivet og vet hva som skal til for å drive butikk.

Kortsiktig partner

MIAS var involvert i Filmcamp i ti år. Styrelederen tror ikke at styret kommer til å gå inn i et så langt prosjekt en gang til. Filmcamp var med andre ord mer unntaket enn regelen. Samtidig er Thorbjørn Nymo godt fornøyd med hva engasjementet til MIAS førte til i Øverbygd.

- Det viste seg å være nødvendig. Vi har fått rehabilitert en militærleir, vi har fått inn varig aktivitet i leiren og Øverbygd-samfunnet har fått noe som funker. Det har hele tida vært et ønske fra kommunestyret og eierne.

Styrelederen er tilhenger av at MIAS heretter skal være en kortsiktig partner som går inn og hjelper til, for så å gå ut igjen når alle brikkene har falt på plass innenfor etablering av ny virksomhet. MIAS skal rett og slett være et verktøy som skal bidra til å skape verdier i Målselv. Samtidig framhever han at selskapet vil unngå å gå inn i prosjekter som åpenbart ikke er liv laga. Men i utgangspunktet skal selskapet involvere seg i alt fra store til små prosjekter så lenge de tjener penger på det. Pengene selskapet tjener skal brukes på ny verdiskapning i kommunen.

- Hvis noen har prosjekter på gang, er det bare å ta kontakt med oss. Om vi ikke kan bistå med penger, så kan vi bistå med kompetanse. Vi kan eksempelvis bidra med styreplasser og kompetanse innenfor finansering, forteller Thorbjørn Nymo.

MIAS er også åpne for å få inn flere aktører på eiersida i selskapet hvis det er noen som ønsker å gå inn som aksjonærer.

Bygger hangar

MIAS nye store prosjekt er å få realisert en hangar på Bardufoss lufthavn som Patria Helicopters AS skal leie. Prosjektet ble lyst ut på anbud 18. juni med anbudsfrist 20. august. Entreprisen omfatter prosjektering og bygging av en hangar med et bruttoareal på 1124 kvadratmeter. Hangaren skal være komplett ferdig til bruk med alle installasjoner og anlegg slik at Patria kan leie den.

- Vi har til hensikt å bygge hangaren. Om det blir MIAS eller andre som bygger den vet vi ikke ennå. Det må eierne bestemme, men det blir bygging. Hangaren er viktig for arbeidsplassene på flyplassen og Målselv kommune med NH90-helikoptrene, sier Thorbjørn Nymo.

Han mener hangaren er et godt eksempel på hva Målselv Industribygg kan brukes til. Nemlig å skape noe som det ellers ikke ville blitt noe av. Hangarbygginga hadde stått i stampe i flere år før MIAS kom på banen etter at Forsvaret ikke ville frigi areal til hangaren. Nå har MIAS sikret seg tomt fra Avinor ved sida av hangaren til Luftforsvarets flygeskole.

På tilbudsbefaringa 26. juni var fem entreprenører representert. Det var PEAB/Bjørn Bygg, ONOS, Målselv maskin & transport, Storegga entreprenør og Rognmo graveservice.

Tror på Høgtun

Det neste store prosjektet MIAS skal involvere seg i er Høgtun kulturklynge. Nå skal selskapet gå inn og se hva det kan bidra med for å få vekst i lokalene etter den tidligere videregående skolen. På spørsmål om hva han tenker om Høgtun kulturklynge, svarer Nymo:

- Hvis du spør meg som forretningsmann er det vanskelig. Spør du meg som MIAS-styreleder, så er det ikke rett fram. Men det er nettopp derfor vi er involvert. Vi skal være en kritisk fødselshjelper og se på hva vi kan få til der. Da kommer vi inn med næringskompetansen vår, og kanskje klarer vi å presse noe ut av prosjektet. Selv umulige prosjekter kan bli mulige hvis vi koordinerer hodene våre.

Styrelederen tror derfor at det kan skje noe positivt på Høgtun. Utfordringa er at det ikke er mange aktører som vil inn på Høgtun, men de som vil det har behov for å være der. Det er et stort spørsmål hva som skal skje med den bygningsmassen som det ikke er leietakere til. En mulighet er å splitte den opp og selge den.