Må behandle saken på nytt

15. august 2018 mottok kommunen ei melding om et tilbygg som var unntatt søknadsplikt. Vedlagt lå også en søknad fra mai samme år, der Per Nysted AS, på vegne av tiltakshaverne Astrid Birkelund Hansen og Nils Hansen, søkte om dispensasjon for å få oppføre et redskapshus/flerbrukshus i 100-metersbeltet ved elva. Søknaden ble begrunnet med at dette bygget var nødvendig for å tilrettelegge for drifta som pågår på eiendommen, særlig under laksefisket om sommeren. I søknaden ble det også vist til at det er etablert utedo og søppelstativ i området og at det er parkering i nærheten. Søknaden ble også nabovarslet, og eieren av en naboeiendom innvendte da at det ikke er i allmennhetens interesse å etablere et «privatiserende tiltak» så nært elva og at det ikke er ønskelig med en camping-/parkeringsplass eller et «festhus» der. I november 2018 ble saken behandlet i plan- og næringsutvalget, men da ble den vedtatt utsatt. Høsten 2019 ble det så foretatt ei befaring i området, og i november 2019 ble plan- og næringsutvalget orientert om status i kjølvannet av denne. Men selve saken ble ikke behandlet i utvalget før 1. september 2020, over to år etter at søknaden og tilbygget ble sendt.

Feil grunnlag

Og da saken først ble behandlet, ble det lagt til grunn en rekke andre forutsetninger enn de som var omsøkt av tiltakshaverne. I vedtaket slås det nemlig fast at den etablerte rasteplassen tillates opprettholdt under forutsetning av det gjøres en del endringer, men i en klage fra ansvarlig søker på vegne av tiltakshaverne vises det til at «det må ha oppstått noen misforståelser rundt søknaden, ettersom ansvarlig søker ikke har søkt om andre tiltak enn flerbrukshuset, og kommunens vedtak gjelder andre tiltak». I vedtaket stiller nemlig plan- og næringsutvalget forutsetninger om at parkering må flyttes utenfor 100-metersbeltet fra Målselva, at det må revegeteres mellom parkeringsplassen og elva, at ei gammel campingvogn må fjernes fra området, at parkeringsplassen tilbakeføres til landbruksareal/kantskogbelte og at eksisterende bygg ombygges slik at det framstår som en rasteplass som er tilgjengelig for allmennheten og ikke bærer preg av privatisering. Til dette anfører ansvarlig søker at tiltakshavevne ikke kjenner til noen eksisterende parkeringsplass, at campingvogna er fjernet for lenge siden og at det er elvebredden som har tatt kantvegetasjonen og at det dermed ikke kan kreves revegetering. Videre påpeker ansvarlig søker at det ikke er søkt om å få anlegge noen rasteplass eller et bygg som skal stå åpent for allmennheten, men derimot et privateid, lukket bygg tilknyttet eiendommen.

Må behandles på nytt

Plan- og næringsutvalget underinstansbehandlet så klagen 10. november i fjor, og her vedtok man å ikke gi dispensasjon «da hensynet til bestemmelsene i det det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt». Utvalget påpeker at det søkes om dispensasjon for et flerbrukshus som skal brukes som lager vinterstid og til sosiale sammenhenger sommerstid. Utvalget legger da til grunn at bygget vil stå stengt og brukes til lager over 10 måneder i året, og at «dette er noe som helt klart strider mot bygging i 100-metersbeltet».

Statsforvalteren deler imidlertid ikke utvalgets syn, og har nå besluttet at kommunens vedtak må oppheves. I et brev til kommunen redegjør de for dette, akkompagnert av en lang begrunnelse der konklusjonen er som følger: «Vedtaket oppheves under henvisning til at begrunnelsen for vedtaket ikke tilfredsstiller kravene til begrunnelse i forvaltningslovens § 25. Saken har videre ikke vært tilstrekkelig opplyst før vedtaket ble fattet, jfr. forvaltningslovens § 17 og det er uklart om det bygger på riktig faktum. Saken ligger ikke slik an at Statsforvalteren kan reparere mangelen og ta endelig stilling til vedtakets materielle innhold. Klagen tas derfor til følge, og saken hjemvises til kommunen for fornyet behandling». Statsforvalteren understreker imidlertid at det fra deres side ikke er tatt stilling til utfallet av ei vurdering av dispensasjonssøknaden, en søknad altså plan- og næringsutvalget må ta stilling til på riktig grunnlag når saken behandles på nytt.