– Katastrofalt dårlig tilbud til bøndene

– 70 prosent av landbruket på verdensbasis består i familielandbruk, og det er ingen grunn til å tro at det er annerledes her til lands. Når regjeringa har fått i oppdrag å øke norsk matproduksjon og styrke lønnsomheten i næringa, er det utrolig at de kun vil satse på store bruk, mens mindre og mellomstore bruk skal vekk. Med tilbudet fra staten legges det samtidig opp til splid i miljøet, der de små skal gi til de store, sier Heidi Elvebo.

Ikke overrasket

Hun er likevel ikke overrasket over regjeringas tilbud til landbruket i årets jordbruksforhandlinger.
– Nei. Ut fra alle tidligere signaler fra sittende landbruksminister er ikke dette overraskende. Kun to prosent av brukene her til lands er i den størrelsen dagens regjering vil satse på, men øvrige 98 prosent av brukene er de ikke interessert i. Når det i tillegg foreslås å ta vekk fylkesvise melkekvoter, betyr det at melkekvoter fra blant annet Troms skal sørover til allerede store bruk, konstaterer bondelagslederen.
Når regjeringa nå tilbyr 10 prosent av det jordbruket ba om, er hun samtidig glad for at hun ikke har gjort større investeringer de siste årene.
– Nå spørs det bare hvor lenge bøndene vil produsere mat av egen interesse. Vi er kommet til et punkt der vi har sluttet å være rasende og der vi må innse at den norske stat ser på oss som en klamp om foten. Tilbudet fra regjeringa viser definitivt at det ikke blir sett på verdiene vi skaper, men kun på kostnader, sier Elvebo.

Mindre miljøvennlig

Tilbudet fra staten i årets jordbruksforhandlinger mener hun også svarer svært dårlig med framtidens utfordringer for norsk matproduksjon. Dette begrunner hun med at tilbudet synes blottet for klimaprofil og satsing på bærekraftig bruk av egne jordbruksarealer.
– Antall mennesker i Norge øker stadig, og med de globale og lokale konsekvensene av klimaendringene må vi ta selvforsyning av mat på alvor. Vi kan ikke basere en framtidsretta og ansvarlig norsk matproduksjon på import, men hel­ler utnytte våre egne jordbruksarealer på en klimasmart og bærekraftig måte. Vi bor tross alt i verdens rikeste land, men har ikke råd til å produsere egen mat. Konse­kvensen er med andre ord at regjeringa åpner for å produsere mat på en mindre miljøvennlig måte, sier Heidi Elvebo.

Store ringvirkninger

Hun mener at i stedet for å satse på svært få store bruk, burde det være lønnsomt å bruke jorder og beite over hele landet. Dette for å videreutvikle et norsk landbruk som sikrer trygge og gode råvarer, god dyrehelse, kulturlandskapet og mange arbeidsplasser i andre næringer over hele landet.
– Konsekvensen med kun å satse på større bruk lenger sør i landet, vil bli store for flere enn bønd­ene her nord. Fortsetter ned­­gangen med å produsere melk inn til Tine sitt anlegg på Storsteinnes, vil det innen få år også bety kroken på døra for denne bedriften. Det igjen betyr at rundt 50 arbeidsplasser forsvinner, avslutter Heidi Elvebo, som venter en rekke protestaksjoner mot regjeringas tilbud til bøndene.