Føler seg som kasteballer i byråkratiet

I fjor ba Magne datteren Merethe Nesvik om hjelp i den langdryge eiendomssaken. Men tross brevskriving, søknader, møter, telefoner og eposter, er saken fortsatt ikke løst. Nå er grensen nådd for dem begge.

– Vi må ha hjelp fra myndighetspersoner til å få orden på dette, sier Merethe Nesvik.

Eiendommen det gjelder, består av fire parseller, som alle regnes som en del av den samme driftsenheten på den tidligere landbrukseiendommen. Eiendommen var tidligere eid av Mary og Halvor Østli. I 1984 valgte Mary og Halvor Østli å testamentere eiendommen til Terje Aune og Sigrid Nesvik. Mary og Halvor Østli var selv barnløse, og Sigrid Nesvik var Marys niese.

– I testamentet bestemte Mary og Halvor at én av de fire eiendommene som inngår i driftsenheten, skulle testamenteres til Terje Aune, og de siste tre til min mor, Sigrid Nesvik, forteller Merethe.

Driftsenhet

Da Mary Østvik gikk bort i 1991, og arvingene søkte om fradeling av den ene eiendommen, fikk de nei. For de fire eiendommene ble regnet som én driftsenhet, og jordloven satte en stopper for deling av eiendommen.

– Saken ble i 1993 påklaget til Landbruksdepartementet, men klagen ble ikke tatt til følge. I stedet ble det bemerket at «arveforhold må løses på andre måter», forteller Merethe.

Magne forklarer at det ble ansett at de fire eiendommene til sammen var til å leve av, men at det samme ikke ville være tilfelle med bare tre av dem.

– Det er nokså stor avstand mellom eiendommene, sier Magne.

Selv om eiendommen opprinnelig er en landbrukseiendom, er det mange år siden det har vært noen landbruksdrift på eiendommen. Drifta ble lagt ned tidlig på 80-tallet.

Problematisk

Magne og Merethe forteller at det i dag fortsatt er Mary Østli som står som hjemmelshaver for eiendommene. Og det skaper problemer for Magne, som bebor den ene av de fire eiendommene.

– Jeg får ikke låne penger til å gjøre noe med huset, for jeg har ikke hjemmel på eiendommen. Og jeg kan jo heller ikke selge eiendommen. Skatter og avgifter får jeg derimot lov til å betale, sier Magne.

I en årrekke har Magne bodd på eiendommen. Han har brukt tid og penger på å ta vare på eiendommen – en eiendom som ikke er hans.

– Jeg vil jo ha alt på stell. Og jeg skulle gjerne ha fått ordnet opp i dette sånn at jeg kan ordne for framtida og mine barn og barnebarn, sier Magne.

Går i ring

I årenes løp har Magne Nesvik gjentatte ganger forsøkt å få en løsning på saken. Men han opplever at han går i ring i byråkratiet. Kartverket kan ikke ordne med hjemmelsovergangene så lenge kommunen ikke har gitt tillatelse til deling av driftsenheten. Nylig søkte Merethe Nesvik hjelp fra jordskifteretten – som sendte saken tilbake og mente at dette måtte Kartverket hjelpe til med.

– I fjor ba jeg kommunen om hjelp og fikk i stand et møte. Vi ønsket å få overdratt eiendommene, og lykken var stor da Kartverket tinglyste hjemmelsovergangene. Men jeg forsto ikke hvorfor dette nå kunne bli tinglyst, når det har vært vanskelig så lenge, og spurte kommunen om ei forklaring. Dermed kansellerte Kartverket overdragelsen og tilbakeførte eiendommen til Mary Østvik som døde i 1991, sier Merethe oppgitt.

I et brev fra Målselv kommune i november blir Nesvik frarådet å søke fradeling på nytt. Begrunnelsen for det er at saken ikke har nye formål.

«Dersom formålet er å styrke en eksisterende eiendom med tilleggsareal, vil vi kunne se på saken på nytt. Dersom saken fortsatt er å løse opp i en testamentert gave som medfører å redusere ressursene på en eiendom, vil vi ikke råde dere til å søke deling av driftsenhet på nytt», skriver kommunen.

Kommunen skriver også i sitt brev at avdøde Mary Østli har skrevet et testamente det ikke er mulig å gjennomføre uten et lovlig delingsvedtak.

Trenger hjelp

Verken Merethe eller Magne Nesvik har inngående kjennskap til lovverket i slike saker og vet ikke hvordan de skal gå fram for å løse saken. Deres ønske er at driftsenheten kan deles slik at eiendommene kan overdras i tråd med Mary Østlis testamente. Og slik at Magne kan få råderett over den eiendommen han har bodd på i mange år.

– Hva må vi gjøre for at jeg skal få stå som eier? spør Magne.

Konstituert leder Øystein Nilsen ved Nord-Troms jordskifterett forklarer at eierforholdet i dag er å betrakte som et personlig sameie mellom arvingene, siden hjemlene ikke er overført.

– Hvis de ønsker å fremme jordskiftesak og dele opp eiendommene, må kommunen samtykke i deling, sier Nilsen.

Han råder derfor Nesvik til å søke kommunen om deling av driftsenheten på nytt.