Bardu er den store vinneren

– Det kan virke som at vi er en av budsjettvinnerne i år, sier rådmann Håvard Gansgås i Bardu kommune.

Han er svært fornøyd med resultatet etter regjeringa la fram sitt forslag til statsbudsjett, hvor det kommer fram at de ønsker å øke de frie inntektene til landets kommuner med rundt 2,6 milliarder kroner. Totalt foreslår regjeringa en pakke på 171,6 milliarder til kommunene neste år. For Bardu sin del blir det en nominell vekst på 3,9 prosent i frie inntekter. Dette utgjør til sammen 9,5 millioner kroner, og tilsvarer en realvekst på 1,1 prosent.

– Av 400 kommuner er vi rangert som nummer 60. Vi er altså i den øvre delen, og det er vi veldig glad for. Dette er kjempefint, sier Gangsås.

Stabile innbyggertall

Rådmannen tror kommunen er belønnet på grunn av demografien og sammensetninga av innbyggerne i Bardu.

– Vi ligger veldig stabilt på innbyggertall, og det bor mange unge her. Vi ligner kanskje litt på en by. Dette får vi nok uttelling for, sier Gangsås.

De ekstra midlene gjør at kommunen har mer tid på seg til å foreta nødvendige omstillinger for å få drifta på riktig nivå.

– Men selv om man har god økonomi, så trenger man nødvendigvis ikke å bruke opp alt på en gang. Men midlene gir oss mer armslag. Vi er i gang med en omstillingsprosess, og dette hjelper oss med å nå målet, sier rådmannen.

Lite vekst i Balsfjord

For Balsfjord kommune sin del, er ikke bildet like rosenrødt. Regjeringa foreslår en nominell vekst for kommunen på tre prosent. Dette tilsvarer en realvekst på 0,2 prosent. Kommunen sitter igjen med 800 000 kroner mer i frie midler. Samtidig har de ei økning i ressurskrevende tjenester på 600 000 kroner.

– Dette er egentlig en realnedgang, og ingen vekst for kommunen. Statsbudsjettet går i litt samme retning som de siste årene. Regjeringa tilfører ikke kommunene tilstrekkelige midler for å ivareta de oppgavene de skal, sier Balsfjord-ordfører Gunda Johansen (Ap).

Ordføreren er nå opptatt av at pengene kommunen har til rådighet må brukes nøkternt og på en bærekraftig måte.

– Vi må få ned drifta der vi har mulighet til det. Samtidig må vi gjennom lov og pålegg styrke de områdene som vokser, som for eksempel i eldreomsorgen, sier Johansen.

Totalt foreslår regjeringa ei kommuneramme på 171,6 milliarder kroner. Dette er 6,9 milliarder mer enn året før.

– Jeg skulle så gjerne sett at vi hadde mer å rutte med. Samtidig så må vi se på dette som en oppgave vi er pålagt å gjøre. Politikk er jo nettopp å styre ressursene dit behovet er størst, og å gi gode og nødvendige tjenester. I tillegg må man sørge for at tjenestene ikke er overdimensjonert.

Mindre inntekter

Det er allerede kjent at Balsfjord kommunen vil få utfordringer framover knyttet til eiendomsskatt. Balsfjord er én av landets 67 kommuner som i dag har maksimal promillesats på innbyggernes eiendommer. De opererer med promillesats sju, men kan nå bli tvunget til senke denne til fem. Dette betyr at inntektene muligens reduseres med 4,6 millioner kroner fra 2020.

– Det kan bli et minus for kommunen. Jeg skulle ønske vi kunne finansiere velferdstjenester uten å belaste innbyggerne våre. Jeg tenker spesielt på de unge som ikke har mer enn de trenger. Men dette er den eneste skatten som kommunen selv rår over, sier ordfører Gunda Johansen (Ap).

– Har for lite penger

For en som ser på tallene med utrent øye, kan de 12,3 millioner kronene Målselv kommune fikk tildelt i frie midler, virke som en klekkelig sum. Men slik er det ikke. Når alt er trukket til og fra og ulike justeringer er gjort, sitter kommunen igjen med null kroner.

– Det ser voldsomt fint ut på papiret. Men i virkeligheta er det ikke slik, sier ordfører Nils Foshaug (Ap).

Den foreslåtte tildelinga er i nedre sjikt av hva som ble forespeilet kommunen.

– Så dette er innenfor forventingene. Men jeg deler ordførerens oppfatning om at dette er trangt. Dette viser at behovet for omstilling ikke har blitt mindre, akkurat. Vi må finne rom for å ta ned både drift og kostnader. Vi har for lite penger, sier rådmann Ole Frode Mikkelsgård.

Det er ikke bare de frie midlene, eller mangelen på disse, som ordføreren og rådmannen er misfornøyde med i årets statsbudsjett.

– Fylket får mindre til næringsutvikling, som igjen gjør at næringsfondene til kommunene reduseres. Dette er beklagelig. I tillegg er det foreslått at støtten til fiberutbygging nærmest halveres. Dette er veldig beklagelig, sier Mikkelsgård.