Allierte briters koronatester blir testa for mutert virus

Formannskapet i Målselv fikk mandag ei orientering fra smittevernlege Vidar Bjørnås om koronasituasjonen i kommunen. Testresultatene for de allierte soldatene som har ankommet Indre Troms i januar var det som opptok politikerne mest.

– Status per nå er at vi hittil har 82 tilfeller blant allierte soldater som er testa på Bardufoss lufthavn. Det er snakk om 53 fra amerikanske styrker, 25 fra britiske og fire fra de nederlandske styrkene, fortalte smittevernlegen for Målselv og Bardu.

De amerikanske soldatene er nå innkvartert på Åsegarden i Harstad.

– Når det gjelder de amerikanske begynner vi å få god kontroll, sa han, og forklarte at langt færre testa positivt på korona i andre testrunde enn i første.

Den store bekymringa

Smittevernlegen la ikke skjul på at han har og har hatt ei større bekymring knytta til britiske alliertes positive koronatester.

– Det som har vært mi store bekymring, har vært rundt de britiske soldatene. For der har vi mannskap som potensielt kunne hatt den muterte varianten. Målselvsamfunnet er åpenbart avhengig av at man gjør en god jobb i forhold til å tette alle mulige skott for at de ikke kan gå ut i sivilsamfunnet med et potensielt virus, sa han.

Bjørnås fortalte at det var en vesentlig forskjell på første og andre testrunde.

– Det som har vært ekkelt, er at vi hadde få smittetilfeller i første testrunde – tre-fire stykker. Men så var det veldig mange flere i testrunde to, for da kom det 15 til. Det har åpenbart vært aktiv smitte der. For å gjøre situasjonen ytterligere komplisert, så kom det et nytt fly på torsdag. Der kom det inn seks nye smittetilfeller som potensielt kan være av en annen variant, fortalte han.

Foreløpig ingen

Smittevernlegen kunne imidlertid legge til at de tester disse koronaprøvene for det muterte viruset, som først ble avdekka i Storbritannia.

– Den gode nyheten som vi fikk i morges, er at de åtte første gen-sekvenseringene ikke viste mutert virus på de åtte første britiske prøvene. Men vi har fått mer inn i bildet. Så der har kommunen, ved meg, vært involvert i mye aktivitet igjennom helga i forhold til ei risikovurdering for hvordan vi skulle forholde oss til situasjonen vi står i, sa han.

For som Bjørnås sa; det er ikke lett for Målselv som kommune å håndtere situasjonen.

– Jeg må vel si at enkelte har påpekt om vi skulle tenke samme tiltaksnivå for Målselv som man gjør i Oslo-regionen, ut fra denne situasjonen. Men vi i kommunen har påpekt at foreløpig er det snakk om ei velkontrollert gruppe. Så sånn sett vil det være helt urimelig å iverksette tiltak for sivilsamfunnet. Mi vurdering er at Forsvaret har tiltak som kan minimere risikoen, og vi har påpekt flere tiltak, fortalte han.

Dialog med Forsvarsdepartementet

Ett av tiltakene er en utvidelse av karantenetida, og at den skal være lengre enn på ti dager.

– Vi mener også at FHI (Folkehelseinstituttet, journ. anm.) og Forsvaret burde lage en teststrategi for hvordan man eventuelt skal gjøre screentester når de kommer ut fra karantene, og at Forsvaret må se på hvilke restriksjoner de skal gi i forhold til bevegelsesfriheten de kan ha. Og vi mener at Forsvart bør kunne forventes å stille mer ressurser til smittesporing for å få gjort det arbeidet så godt som mulig, sa han.

Rådmann Frode Skuggedal la til at disse utfordringene opplever man er blitt erkjent fra departementsnivå. Noe av det som de observerte da de første smittetilfellene blant allierte kom, var at Forsvaret hadde fått en del unntak fra karantenereglene. Blant annet har grupper opp til 40 kunnet sitte i karantene sammen. Bjørnås understrekte at blant de britisk styrkene har karantenegruppene vært på maks fem.

– Kommunen ble tungt involvert da de første smittetallene kom inn, for det ble avdekka at Forsvaret i prinsippet ikke hadde egne ressurser eller strategi for smitteoppsporing og dette med karantene. Så der har vi kommet inn, og vi har måttet etablert smitteoppsporingsteam som har gått igjennom mannskapslister for amerikanske og britiske styrker i detalj, slik at vi kunne gi hensiktsmessige råd til Forsvaret for karantenestrategi, fortalte smittevernlegen.

Informasjon til sivile

Bjørnås understreket hele veien at samarbeidet og kommunikasjonen med Forsvaret lokalt har vært eksemplarisk. Samt at de i all kommunikasjon med Hæren sentralt og departementet har understreket at de ønsker å bygge videre på det gode samarbeidet med Forsvaret som Målselv har tradisjon for å ha.

Politikerne ga både smittevernlegen og kommuneledelsen ros for jobben de har gjort, fortsatt gjør og står i med denne situasjonen. De framhevet viktigheten av å informere innbyggerne om alle aspekter ved den.

– I den rollen som ombudsmenn som vi politikere er, er jeg opptatt av at folk skal føle seg trygge. Det at det kommer store mengder soldater fra knallrøde land, gjør at det brer seg en utrygghet. Kan vi informere mer? Kan vi bli bedre? For det er viktig at folk vet hva som skjer for å føle trygghet, og for å vite at det foreligger rutiner når det kommer 3000 allierte inn, sa Nils Foshaug (Ap).

Han la ettertrykkelig til at informasjonsansvaret ligger i minst like stor grad hos Alliert treningssenter, Forsvaret og Forsvarsdepartementet.

– Informasjon er kjempeviktig, og da særlig der hvor Forsvarets virksomhet tilstøter det sivile, la Roar Sollied (V) til.