Gnieraktig forsvarsplan

• Statsminister Erna Solberg, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og resten av regjeringa har en plan. En langtidsplan for Forsvaret der landets sikkerhet ligger i potten. Fredag la de fram planen, men den store applausen uteble. Opposisjonen på Stortinget og forsvarsvenner over hele landet har gitt regjeringa så ørene flagrer. For lite penger og sendrektighet i høyst nødvendige materiellinvesteringer er hovedankepunktene. Det virker som regjeringa bevisst bruker langtidsplanlegging som skalkeskjul for å utsette store investeringer.

• Vi er enig i mye av kritikken som har blitt brakt til torgs. Det var ei tynn forsvarssuppe som ble servert det norske folk til lunsj sist fredag. Regjeringa legger opp til en langtidsplan som er dårligere enn det dårligste av de fire alternativene i forsvarssjefens fagmilitære råd. Det til tross for at forsvarsminister Bakke-Jensen erkjenner at Norge og våre allierte står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn ved utarbeidelsen av den forrige langtidsplanen. Slikt blir det selvfølgelig og heldigvis både politisk bråk og grasrotengasjement av.

• Langtidsplanen er på 123 sider. Det høres mye ut, men ved nærmere gjennomlesing viser det seg at regjeringa bruker mange ord på å si lite konkret. Selvfølgelig er det positive ting i planen. Som at Brigade Nord får en ny manøverbataljon i Indre Troms, at 2. bataljon er tatt ut av møllposen og at oppbygginga av Finnmark landforsvar skal fortsette. Hærens fotavtrykk i nord skal med andre ord bli større. Selvfølgelig er det også bra at det legges opp til å investere i nytt materiell, som stridsvogner og helikoptre til spesialstyrkene. Men disse investeringene skal ikke skje før om tidligst fire år.

• Forslaget til langtidsplan er overraskende lite detaljert på en del områder. Det kan være bra fordi det gir Forsvaret handlingsfrihet til å finne gode løsninger. Samtidig vet vi av erfaring at slik frihet under ansvar ikke alltid fører til beslutninger som er i tråd med de politiske ønskene eller intensjonene. Det viste 337-saken oss for 15 år siden. Det måtte da et klokkeklart stortingsvedtak til før den daværende ledelsen i Luftforsvaret til slutt godtok at 337 skvadron ikke skulle flyttes fra Bardufoss til Sola.

• Regjeringa har eksempelvis ikke tatt stilling til hvor i Indre Troms den nye manøverbataljonen skal lokaliseres. Vi savner også en mer konkret plan, eller i hvert fall ei konkret formulering, om den videre utbygginga av Bardufoss leir. Utbygginga stoppet helt opp da Erna Solberg ble statsminister for sju år siden. På andre områder er langtidsplanen særdeles konkret. Som i etableringa av et mobilt kompani i Hæren som skal gi større evne til beskyttelse mot blant annet kjemiske og biologiske våpen. Ifølge planen skal kompaniet etableres på Sessvollmoen, mens det vil være mest naturlig å knytte avdelinga til ingeniørmiljøet i Hæren. Det vil i klartekst si Ingeniørbataljonen i Skjold leir.

• Det mest skuffende med langtidsplanen er likevel den totale mangelen på erkjennelse av at Hæren har behov for dedikert helikopterstøtte. Regjeringas manglende prioritering av slik støtte er ikke en gang begrunnet i langtidsplanen. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og hans disipler velger totalt å overse det åpenbare helikopterbehovet til Hæren. Vi utelukker likevel ikke at statsråden flyr taktisk i denne saken. Med det mener vi at han kan ha tatt høyde for at hærhelikoptre er et punkt regjeringspartiene kan gi etter for i forhandlingene med opposisjonen for å sikre et bredest mulig forsvarsforlik. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tross alt vært soleklare på at Hæren må ha dedikert helikopterstøtte. Det er også grunn til å tro at Fremskrittspartiet lander på det samme standpunktet.

• I langtidsplanen legges det dessuten ikke opp til nye nedleggelser av baser. Det gjør at hovedfokuset i de politiske forhandlingene for en gangs skyld vil handle om det rent militære. Noe som vil være en fordel når det skal forhandles om helikoptre. Vi velger derfor å leve i håpet om at anskaffelse av nye transporthelikoptre til Hæren kommer til å bli en del av langtidsplanen som Stortinget vedtar i juni. Noe annet vil være ei krasjlanding for helheten i framtidas forsvar.