BILDEGALLERI:
– Rømmegrøten var virkelig verdt turen
ROSTAVATN: Åpning av det splitter nye vannklosettet, nostalgi fra ei svunnen tid, slektsprat og naturligvis rømmegrøt var noen av stikkordene for årets Kongsvolddager.
I helga gikk de tradisjonsrike Kongsvolddagan av stabelen. I løpet av de to dagene hadde Kongsvoldtunets venner et innholdsrikt program, men det var ingen tvil om hva hovedingrediensen for de fleste av de besøkende var. Nemlig rømmegrøten.
– Dette var en kjempegod grøt, sier Hillbjørg Fossbakk.
– Ja, virkelig, den var så definitivt verdt turen, sier ektemannen Hans Fossbakk.
Rømmegrøt på en halvtime hadde begge tatt turen fra nerbygda til øverbygda for å nyte en kvalitetsdag på Kongsvoldtunet.
– Det er på alle måter en fantastisk dag. Været er perfekt, andakten med Sven Becker var flott og maten og selskapet er fortreffelig, istemmer de to.
Se også: VIDEO: Dette er historia bak den legendariske rømmegrøten på Kongsvolddagan
På kjøkkenet var det Kjellaug Sørgård som var hovedrømmegrøtkoker. Tidvis hadde hun rømmegrøt på kok i fire kjeler, og det ble kokt omkring 100 liter rømmegrøt til de besøkende. Til det gikk det med blant anna 30 liter rømme. Men hva er egentlig hemmeligheten bak den legendariske rømmegrøten, som blir omtalt som både verdens beste og Kjellaugs drømmerømmegrøt?
– Jeg bruker ei oppskrift som har vært i Dividalen fra en gang pi 60-årene, og jeg lærte meg den av svigermora mi da jeg kom til Dividalen. I tre år pågikk det leiting etter malm i dalen, og ei kokke med navnet Borghild prøvde å forenkle litt på grøtkokinga til disse arbeiderne. Det ble en sikker, mild og god grøt som alle likte, forteller hun.
Og understreker følgende:
– Det å koke rømmegrøt er mye enklere enn folk skal ha det til. Denne rømmegrøten kan alle lage. Det tar ikke lenger enn en halvtimes tid, og du trenger ikke tålmodighet som ingrediens, forteller hun.
Doåpning
Selv om rømmegrøten alene er et meget viktig stikkord for Kongsvolddagan, skjedde det mye anna og. Spesielt ungene koste seg med å kunne mate og kose med lam, høner og kaniner.
– De er veldig fine, og det er koselig å gi dem litt gress forteller søstrene Vilde og Tuva.
Slektsprat med lokale eksperter sto på programmet. Det samme gjorde en konsert om «Mor Gustava» av og med Trine Strand lørdag. Søndag var det tradisjon tro tid for utegudstjeneste. Og ikke minst så ble det meget etterlengta vanntoalettet på tunet åpna. Det var det Vidkunn Haugli som sto for. For 29 år sia var det han som sto for åpninga av Kongsvoldtunet.
– Jeg har i vært politiker i en årrekke, og da har det antagelig blitt servert mye drittprat gjennom tidene. Men det er første gang jeg inviteres til å åpne et toalett. Det er klart det er en berikelse for tunet å ha et vannklosett her, sa han, og avduka det ved å rive av toalettpapir.
Færre enn i fjor
Leder for Kongsvoldtunets venner, Nina Takvannsbukt, konstaterer at det kom litt færre på årets arrangement enn hva tilfelle var i fjor. Likevel er hun godt fornøyd med helga.
– Det var om lag 200 betalende, og de fordelte seg jevnt på begge dagene. Det er noen færre enn i fjor, men det er kanskje naturlig når man tenker på at vi konkurrerte med bakkeløpet i Målselv fjellandsby, sier hun.
Vennesjefen er imidlertid godt fornøyd med arrangementet, og hun har inntrykk av at de som stilte opp storkoste seg på tunet i finværet.
– Ja, så definitivt! Størst interesse var det kanskje for det slektsgranskingsopplegget som Vidkunn Haugli, Hilde Fagernes og Bernhard Sletten kjørte i Erikstua, for der var det mange som fant mye interessant som de ikke visste om fra før. Det var også veldig stor interesse for Vidkunn Hauglis foredrag om Øverbygd og folk i bygda, mens det dessverre var litt for få som fikk med seg forestillinga til Trine Strand. Men de som fikk oppleve den, var ført til tårer og veldig begeistra over det som ble presentert, sier Takvannsbukt, og legger til at barna så ut til å sette ekstra stor pris på de sauene, kaninene og hønene som trippet rundt på tunet.
Framhever frivilligheta
Takvannsbukt ønsker også å framheve den frivillige innsatsen som ble lagt ned både i forkant og under helgas arrangement.
– I helga var det over 30 frivillige i sving, og de gjorde en fabelaktig innsats. Men den frivillige innsatsen for tunet strekker seg langt utover denne helga også, for så langt i år er det lagt ned over 500 dugnadstimer på tunet. Det er formidabelt, og jeg må bare si at jeg slett ikke opplever at dugnadsånden er i ferd med å dø ut. Heller tvert om, for her virker det som om dugnadsånden lever i beste velgående og bare blir sterkere og sterkere, sier hun.
