– Folkemusikk er hardcore

Julie Alapnes Normann sitter på benken ved Mellembygd Kultur- og oppvekstsenter. Med seg har hun en liten svart ryggsekk i skinn og noen programblader til årets Kalottspel. Hennes lyse hår, røde lepper og lange blomsterkjole står i kontrast til den enkle trebenken og de gråe skyene som ligger over Bakkehaug denne fredagen. Julie smiler fra øre til øre da hun snakker om årets festivalprogram. Hun brenner for musikk og feler, og for at kvinner skal bli enda flinkere til bevege seg utenfor komfortsonen. For tida fungerer hun som daglig leder av Kalottspel mens Nina Fjeldet er i svangerskapspermisjon.

– Min motivasjon for å takke ja til jobben var at vi kvinner trenger å tenke at vi kan gjøre det like bra, og kanskje vel så bra, som menn. Det er mange kvinner som inspirerer meg, som er tøffe og gir litt mer f. Jeg føler at menn ofte tar utfordringer som ligger utenfor komfortsonen. I de siste årene har damene tatt mer plass i folkemusikken. Det er kult. Begrepet spelemann må vi kanskje gjøre noe med, sier Julie og smiler.

Variert program

Det nærmer seg folkemusikkfestival i Målselv. Kalottspel starter onsdag formiddag, og varer til søndag. På programmet onsdag står Folkband, folkemusikkafé, utstillingsåpning og "KulTur på Målselva". Torsdag er det seminar med Midt-Troms Regionråd, Folkemusikk Nord og Innovasjon Norge Arktis, premiere på Marja-Liisa orgelsuite komponert av Mariann Torset på Mellembygd Samfunnshus, og Mari Boine på Moen Kulturlåve. I ei pressemelding fra Kalottspel skriver Terje Foshaug at seminaret tar for seg spørsmål som hvilken plass den lokale kulturen har i reiselivssatsninga i Midt-Troms, om turistene er interessert i kulturopplevelser, og om vi har aktører som kan levere produktene. Seminaret finner sted på Mellembygd samfunnshus på Rundhaug.

- Arrangørene lover et spennende program, med gode og aktuelle innledere, skrives det i pressemeldinga.

Fredag blir det lunsjkonsert med Duo Jansen og Jüssi, konsert med ekteparet Stein Villa og Marit Steinsrud i Løvhaugfjøset, forestillinga «Skrible» av gruppa Majorstuen på Mellembygd Samfunnshus og fest på Bondeheimen på Nordmo kveldstid.

– Vi benytter oss av fasilitetene i bygda, som låven på Moen, Målselva, Bondeheimen forbi Rundhaugen, klasserom og gymsal på Mellembygd Kultur – og oppvekstsenter. Vi er sentrert rundt Bakkehaug, sier Julie.

Lørdag er det familiedag med musikk, dans og aktiviteter for hele familien, Kalottespelkonserten med blant annet det finske jentebandet «ENKEL», samt dansefest kveldstid. I tillegg er det kurstilbud for ungdom mellom 12 og 18 år fra onsdag til lørdag, kurs for barn mellom 6 og 11 år fra torsdag til lørdag, dansesamling med Arktisk Takt fra onsdag til fredag, og kurs for voksne med Hallvard Bruvoll fredag og lørdag. Søndag avsluttes det hele med slåtter fra Troms framført av Julie Alapnes Normann og Halvard Bruvoll i Løvhaugfjøset.

–Svetten spruta fra dansegulvet

Julie selv har mange gode minner fra Kalottspel, og har vært med på festivalen helt siden hun var ei lita jente.

– Det er noe eget med å sitte 20 stykker i et rom og lære seg en låt. Kurs var det store, å lære slåtter med andre folk, det var artig. Jeg følte mestring, sier Julie.

Hun trekker fram den tradisjonsrike festen på Bondeheimen som ekstra spennende for en ung 16 åring.

– Jeg husker at alle dansa, og svetten spruta fra dansegulvet. Så stod ungdommene på utsida. Det var en skikkelig bra kveld, spennende og kult, sier hun.

Selv om Julie bor i Tromsø, så har hun røtter fra Målselv, og Bakkehaug. Hennes besteforeldre bodde på Bakkehaug, og hennes far vokste opp der. Faren har tatt over ei gammel hytta på familiens eiendom, og denne hytta brukes av hele familien. Eiendommen går fra fjell til elv, og Julie selv elsker å være med elva.

– Det er idyllisk. Man får en slags ro av å være med elva, sier hun.

Det har ikke blitt så mye tid til laksefiske i år, men hytta har vært base for Julie under jobbinga med Kalottspel. Den fungerer nemlig som hjemmekontor, helt fram til hun flytter inn på skolen under Kalottspel.

Kult med folkemusikk

Julies karriere som felespiller starta tidlig. Hun holdt konserter og fikk betalt for jobben fra hun var 12 år.

– Musikk og felespill er en sentral del av livet mitt. Det å skape er utrolig viktig for meg, og jeg merker at skapertrangen er stor, å lage melodier og skape musikk, sier hun.

Det er mye arbeid som ligger bak Kalottspel, og jobben som daglig leder krever sitt.

– Det har blitt lite søvn i det siste, jeg våkner opp på natta og tenker «grill», «telt», «billett», sier Julie og smiler.

Hun har brukt mye tid på å forberede seg, og medgir at det koker litt nå i innspurten. Hun er takknemlig for alle de gode hjelperne, og forteller at det varmer skikkelig at så mange har meldt seg som frivillig de siste dagene.

– Det er litt spennende å ikke vite helt hva som skjer rundt neste sving. Det er fint å gjøre denne jobben, og jeg føler at jeg får bidra til at folkemusikken får leve videre. Det føles meningsfullt og viktig for meg å fortsette med tradisjonen. Jeg håper også flere kan få øynene opp for hvor kult det er med folkemusikk, sier Julie.

Gått i arv

For ifølge Julie er folkemusikere kule folk.

– Det er hardcore med folkemusikk. Det er masse energi i det, og musikken kan gi deg et løft. Jeg får i alle fall et kick av å høre to-tre samspilte musikere, sier hun.

Det kan argumenteres for at felespill og folkemusikk ligger i blodet til Julie. Hennes søster spiller, hennes far spiller og hennes bestefar spilte. Bestefaren til Julie, Ivar Alapnes, var også med på å starte Målselv spellemannslag. I tillegg bygde han feler, og levde i nesten 100 år.

– Ja, nå kom jeg på en ting, sier Julie, og fortsetter;

– Bestefar pleide si at fele var det beste du kunne holde på med, for det kunne du holde på med hele livet. Det er fint, og sant. Det er virkelig en glede man kan ha hele livet, sier Julie.

Tida går fort, og Julie må tilbake til hjemmekontoret på hytta. Hun slenger den svarte ryggsekken på ryggen og tar brillene på.

– Jeg vil understreke at selv om sjangeren er smal, så er festivalen åpen for alle. Alle er velkommen, det er viktig for meg, sier hun, og suser videre.