- Det er litt som julaften

«Brytningstid» er ei bok og ei historie forfatter Lill-Karin Elvestad har gått svanger med i mange år, og som nå endelig er å finne mellom to permer, om doktorfruen som kom fra de store teaterscenene i hovedstaden og til et lite vær i Nord-Norge i siste halvdel av attenhundretallet.

Etterkommer Hege Delphin Sundheim fra Valdres satte stor pris på å bli invitert til Nord-Norge og til Tennes i anledning lanseringa av biografien, på stedet der hennes tippoldemor Ågot Gjems Selmer tilbrakte nesten to tiår av sitt voksne liv

- Det er litt som julaften! For meg er det veldig stort at noen skriver bok om min formor. Det er litt spesielt, hun er jo ikke et kjent navn i dag, selv om hun var det på den tida. Men jeg har alltid visst om henne, forteller hun.

Legefrua var moderne og forut for sin tid, ikke minst i synet på kvinner og deres rettigheter ut over det å være noens hustru og mor, og en sterk ambassadør for kvinner generelt. Hege tror bestemt at tippoldemoren har vært med og inspirert etterkommerne, og hun opplever at det i familien er og har vært mange sterke kvinner.

- Ågot brant for at kvinner skulle ha muligheten til å være med og forme sitt eget liv. Hun var politisk aktiv og var blant annet med og starte flere kvinnegrupper i Høyre i Kristiania, sier hun.

Fra opplyste storbygater til nordnorsk "bekmørtna"

Da Hege var ung jente, var det hennes mormor som godt husket sin bestemor Ågot. Hun holdt minnet om tippoldemora, som levde i perioden 1857 til 1926, levende for henne, både gjennom muntlige historier og med å lese fra bøkene hennes. Ærlig og usminket skildret Ågot sitt liv med penn og papir, og utgivelsene fant veien ut i verden og ble oversatt til flere språk.

-Jeg var nok litt for liten da til å forstå betydningen av historien. Etter hvert som jeg ble eldre, skjønte jeg bedre hva det innebar at hun var skuespiller og forfatter. Det var ikke vanlig - eller sturereint - for ei ung dame på 1800-tallet å ha egen karriere, forteller 44-åringen.

Ågot hadde på det tidspunktet hun giftet seg, rollen som Petra i oppsetningen av «En folkefiende» på Christiania Teater. Som hustru til en nyutdannet lege la hun teaterscenen og storbyens salonger bak seg, og reiste trofast med ham til hans første faste stilling; distriktslege for Balsfjord og Malangen. Gressenketilværelse og ensomhet, personlige tragedier og depresjoner ble Ågot Gjems Selmer til del de nitten årene ekteparet bodde på Tennes, en skjebne ikke ulik mange av hennes samtidige medsøstre. Men hun fant også den styrken hun trengte til å finne fotfeste gjennom kirka og samholdet bygda.

- Det var her våre liv ble til, skal hun ha skrevet i ei av bøkene sine.

Forenet i felles interesse

Lill-Karin og Hege kom i kontakt med hverandre i anledning at valdreskvinna skrev særemne om tippoldemora for fire år siden da hun tok allmennfaglig utdannelse som forberedelse til desentraliserte studier som vernepleier. I informasjonsinnhentinga kom hun til sin overraskelse over en artikkel i ukebladet Familien om Lill-Karin og bokprosjektet.

- Jeg googlet litt, fant telefonnummeret, og ringte. Det syntes hun var veldig morsomt, for hun hadde selv lett etter etterkommere, forteller Hege.

De to kvinnene holdt kontakten, møtte hverandre et par ganger, og utvekslet erfaringer, informasjon og bilder. Og sist helg delte de et øyeblikk som var stort for begge de to nærmest jevnaldrende kvinnene, til tross for ulik tilnærming.

- Det er fantastisk når ei bok er ferdig og forfatteren endelig kan holde den i hånda, sa Ingebjørg Hage, som overbrakte en hilsen til Lill-Karin fra Elisabeth Joansen i Orkana forlag, et lite men produktivt forlag som holder til i Stamsund i Lofoten.

Sittende ordfører Gunda Johansen tok del i lanseringa med gode ord og blomsteroverrekkelse, og var tydelig stolt av sin sambygding.

-Du bidrar til å løfte fram og belyse hendelser som har betydning for mange og gjør at historia ikke går i glemmeboka, var noe av det hun sa i sin tale.

Biografien om Ågot Gjems Selmer lanseres i første omgang på Tennes og i kirka, men i løpet av høsten blir det mulighet til å få med seg et liknende arrangement i Balsfjord folkebibliotek. Turneen strekker seg også sørover til Litteraturhuset i Oslo, Deischmanske bibliotek på Majorstuen og Kongsvinger museum.

Sterk historie

Det ble ei tidvis følelsesladet boklansering som kalte på tårene hos flere av de om lag 70 tilskuerne, et antall tilskuere som var langt større enn det Lill-Karin hadde turt å håpe på i forkant.

Hun kom med personlige betraktninger, men leste óg utdrag fra boka. Det var sterkt å ta del i unge Ågots sorg over å følge sitt tre dager gamle førstefødte barn til grava, til tross for at guttens far var selveste distriktslegen. Paret mistet senere to barn til som ligger begravet på kirkegården på Tennes. Av de fem som levde opp var det flere som ikke fikk egne barn.

- Det er forbausende få etterkommere, men jeg har sporet opp og fått kontakt med flere. Men det er Hege som virkelig har truffet og vært interessert, og det at hun kom hit i dag, var veldig rett, sa Lill-Karin om sin hedersgjest.

- Ja, hvis jeg ikke hadde kommet, hadde jeg blitt og angret for resten av livet, slo Hege fast.

Ikke alle familier jubler av glede når noen går i gang og skriver om en av deres kjære, men Lill-Karin føler at denne familien har vært støttende og heiet henne fram. En annen etterkommer, Morten Von Hanno Åsland, befant seg i Addis Abeba i Etiopia, og fikk overbrakt en hilsen.

Ikke siste gang nordover

Da det unge ekteparet Selmer kom i land på Tennes sent på kvelden etter ei lang reise fra Trondheim og nordover med båt, sov de første natta i prestegården, mens de ventet på at det skulle bli klart for dem i den nybyggete doktorgården. Der doktorgården sto tidligere, er det nå en annen bolig. De to kvinnene ble fredag tatt vennlig i mot av de som bor der i dag, og takknemlig kunne Hege i det minste få mulighet til å kjenne på og ta inn den samme utsikta og landskapet som hennes formoder levde med i nitten år.

Som eier av prestegården de siste fire årene, åpnet Ingeborg Hage gjestfritt dørene til kaffe og samvær hjemme hos seg etter at lanseringa i kirka var over.

- Vi var her i går også, og da fikk jeg se det rommet der tippoldemora mi mest sannsynlig sov den første natta i Balsfjord, forteller Hege, som er full av inntrykk etter godt og vel halvannet døgn i Nord-Norge.

Hun har tidligere aldri vært lenger nord enn til Stiklestad, men har forelsket seg i landsdelen, som hun synes er veldig vakker.

- Det blir i hvert fall én tur til nordover, jeg må ha med mannen min, sier hun.