Hatten av for den første ordentlige kjøreturen

Tenk deg at du kun har lest om og sett bilder i aviser av den nye oppfinnelsen. Ei motorvogn, med fire hjul, som var petroleumsdrevet. Du er på en helt vanlig tur med hest og vogn. Så kommer det en kar på motorsykkel som ber om løype. Og etter han kommer automobilen kjørende forbi. For første gang. Denne opplevelsen hadde folk på veien fra Finnsnes, gjennom Målselv, Sørreisa, Bardu og Salangen i september 1915. Da ble den første kjøreturen i Troms foretatt. På turen tilbakela ekvipasjen 240 kilometer.

100 år siden

Historia om den første kjøreturen i Troms kom bilentusiast og museumshåndverker Kristian Moldenæs over i 2000. Da leste han en rapport fra 1923 om Tromsbanen, utarbeidet av Troms jernbanekomite og redigert av kaptein O. Munthe-Kaas. Der fant han et kapittel om den første bilturen i fylket. I september er det hundre år siden den fant sted i Indre Troms. «Prøvekjøringen forløp utmerket, og befolkningen hilste automobilens indtog med begeistring under klar forståelse av det nye tafikmiddels store betydning», heter det i avsnittet.

I 15 år har Moldenæs lett etter andre kilder som kunne bekrefte at historia stemmer. Selv om dokumentasjonen har vært mager, har det visst seg at historia er korrekt.

Krysset Målselva

I den nevnte rapporten er det med et bilde fra turen. Det er tatt ved overferginga over Målselva mellom Karlstad og Gullhav. Moldenæs har fått hjelp av flere bileksperter for å identifisere bilen. Og de er ikke i tvil om at dette er en franskprodusert Darracq. Eid av Kristian K. Eriksen, den danske smeden som bodde i Skippergata Tromsø.

– Antallet biler i Troms kunne vi da telle på ei hånd. I offentlige registrer finner vi ut at den mest sannsynlig var en bruktbil, og en 1909-modell. Jeg har så lyst til å gjette, og da gjetter jeg at det var Eriksen selv som var sjåføren på den første bilturen, forteller Moldenæs.

På bildet er det med en mann med sykkel med på ferga, sannsynligvis en motorsykkel. Han var engasjert for å kjøre foran bilen.

– Motorsyklisten tok mindre plass, og kjørte foran for å gi beskjed om at noe større kom bak. Den første motorsykkelen i Troms var det statsdyrlege Harald Olsen i Målselv som eide, og han fikk den registrert i 1915. Mest sannsynlig var det han som kjørte foran, forteller bilentusiasten, som jobber som museumssnekker for Midt-Troms museum.

Militær-strategisk bakgrunn

Det er trolig at en tredje som er avbildet i bilekvipasjen er Aksel Saxegaard, en mann Moldenæs ofte har funnet igjen i kilder som handler om samferdsel og utvikling av veinettet i tida rundt 1915. Mannen har nemlig beskrevet turen i en veirapport.

– Han var helt klart en samferdselspositiv mann. Han har i en rapport om samferdsel skrevet at hestene mottok bilen godt. Dog med unntak av et par hendelser, forteller han.

Det var ikke uten grunn at den første kjøreturen ble lagt til Indre Troms. Sjef for 6. divisjon, general David Vogt, hadde leid den inn i forbindelse med en felttjeneste i Bardu.

– Han ville finne ut om det var mulig å forflytte seg rundt i Indre Troms langs landeveien med en petroleumsdrevet automobil. Det er nærliggende å tro at dette har med situasjonen i Europa å gjøre, hvor 1. verdenskrig da pågikk. Det var en militær-strategisk tanke å se om det gikk an å forflytte seg ved hjelp av moderne hjelpemidler, forteller han.

Høyrestyrt

I dag kan vi slå fast at generalen hadde rett. Etter at bilen var blitt fraktet fra Tromsø til Finnsnes, gikk turen på en vei som på det smaleste var to meter. Det ble konkludert med at bilvei burde være over fire meter.

– Det som skjer er at de klarer å gjennomføre turen på innlandsveiene på 240 kilometer. Og det var den gang langt, forteller han.

Hastigheten bilen holdt på den første kjøreturen i Troms var mellom 25 og 35 km/t. Vogna var åpen, hadde plass til syv personer og hadde kalesje. Avstanden mellom hjulene var på 1,7 meter og akselavstanden var 2,75 meter. Den hadde tre karbidlykter, et kraftig varselhorn og veide 1400 kilo. Bremser var det kun til bakhjulene. Bilen hadde ei bensinkanne med seg fastspent på venstre forbrett. Selve bilen var 3,6 meter lang og 1,56 meter brei. Og så hadde den rattet på høyre side. Bilavgifta var på 70,20 kroner. Noe som var basert på motorstørrelsen, som var på 14,18 hestekrefter.

Ble rutebil

Moldenæs har også prøvd å kartlegge hva som skjedde videre med denne bilen. Han har funnet ut at Eriksen solgte den i 1916. Da havnet den i Senjens politidistrikt, altså Harstad-området. Darraqc-en fikk senere en ny rolle Indre Troms.

– Det vi kjenner som Troms Innland Rutebil (TIRB, red. anm.) ble dannet i 1919, og da kjøpte de inn tre biler. En ny Fiat, én ny Studebaker og en brukt Darraqc. Det var på denne tida fire av den sistnevnte i et område som strekker seg fra Sogn og Fjordane til Troms, og de øvrige befant seg så langt sør at det er logisk at det var «vår bil» TIRB overtok, sier han.

Til slutt havnet den i Kvæfjord. Noen bortglemte deler fra den historiske bilen har han ikke klart å finne, trass i hjelp fra en bekjent i området.

– Jeg finner den registrert for siste gang i 1927. Jeg regner med at den ble brukt opp, forteller Moldenæs.

Markeres i august

Dette var allikevel ikke den første bilen som kom til Troms, og kortere kjøreturer hadde blitt kjørt for hundre år siden.

– En mann i Salangen kjøpte den første bilen i Troms i 1913, og det er grunn til å tro at han kjørte noen turer ved kaia i Salangen. Men dette var den første lange og fullverdige bilturen i Troms, forklarer han.

Siste helg i august, nærmere bestemt lørdag 29. august, inviterer Midt-Troms museum og grendelaget på Karlstad til markering av den første bilturen i Troms. Det skjer med taler, korpsmusikk og forhåpentligvis bilutstilling ved elveleia på Elvestøa. Senere på dagen fortsetter feiringa med foredrag om historia på samfunnshuset.

– Med en gjenstand som så til de grader har forandret samfunnet og livstilværelsen vår på godt og vondt, så er det på sin plass å markere dette med pomp og prakt ved elvekanten på Karlstad, sier Moldenæs.

Han oppfordrer alle til å bli med på feiringa av en doning som for hundre år siden ble varslet i forkant. Men som i dag er blitt noe av det mest vanlige vi omgir oss med i hverdagen.