– Ukjent krigsgrav på Fossmoen

Ifølge dagboka til hennes bestefar, William Arthur Frederick Barton Mason, ble en britisk luftvernartillerist som het R. Greenway gravlagt på Bardufoss 31. mai 1940. Greenway skal ha blitt drept i et tysk flyangrep på de britiske luftvernstillingene på Fossmoen to dager tidligere. En annen luftvernartillerist skal ha blitt såret i skul­deren i angrepet. Green­ways krigsdød er ikke nevnt i britiske eller norske doku­men­ter fra 1940.

Joanne Maddocks bestefar var sersjant i 193. tunge luftvernbatteri på Bardufoss i mai og juni 1940. Batteriet hadde åtte luftvernkanoner i Bar­dufoss-området. De forsvarte den britiske jagerflybasen mot tyske flyangrep. På det meste hadde britene 12 tunge (94 mm) og 16 lette (40 mm) luftvernkanoner rundt flybasen på Bardu­foss krigsvåren 1940.

– Jeg tror det er overveiende sannsynlig at Greenways levninger fort­­satt er der han ble gravlagt av min bestefar for 74 år siden. Mitt mål er å lokalisere gravstedet, finne ut hvem han var og informere hans familie om det, forteller slektsforskeren.

Bestefaren døde i 2000, 86 år gammel. Familien fant dagboka fra Bar­dufoss etter hans død. Maddock har jobbet med denne saken på hobby­basis i to år i håp om å finne R. Greenways gravsted. Til daglig jobber hun som fysikklærer på en ungdomsskole i Hertford­shire nordvest for London.

Savnet i Frankrike

I den britiske krigsgravtjenestens arkiver er det bare én soldat som matcher navnet R. Greenway i hærens artilleri med dødsår 1940. Det er den 21 år gamle sersjanten Ronald Walter Green­way fra kanaløya Guernsey, som tjenestegjorde i 22. feltregiment i Royal Artillery. Han er offisielt oppført som drept i kamp i den franske havnebyen Dunkerque i slutten av mai eller begynnelsen av juni 1940. Det var denne havnebyen det britiske ekspedisjonskorpset i Frankrike ble evakuert fra etter at tyskerne rykket seierrikt fram på vestfronten. Liket ble imidlertid aldri funnet. Greenways etterlatte hadde derfor ingen grav å gå til etter krigen. Joanne Maddock tror han er soldaten hennes bestefar var med på å begrave på Fossmoen.

– Jeg har sporet opp Ronald Walter Greenways familie. Hans yngste søster på 85 år vil mer enn gjerne vite hvor broren er gravlagt. Familien fikk bare vite at han var savnet i kamp i Dunkerque, sier slektsforskeren.

Fra familien har hun fått Greenways militære rulleblad. I det står det at han kom tilbake til Storbritannia fra Frankrike i februar 1940. Men der stopper alle spor etter han i de militære rullene. Maddock mener det er to muligheter i denne saken. Den ene er at Ronald Walter Greenway ble refset, degradert og overført til bestefarens luftvernbatteri før batteriet ble sendt til Nord-Norge i mai 1940. Den andre muligheten er at bestefaren skrev galt navn på den falne soldaten i dagboka.

– Slik jeg kjente min bestefar, er det sistnevnte lite sannsynlig, selv om han førte dagboka mens han var i kamp. Men jeg har alltid et åpent sinn og vurderer alle muligheter. Uansett er jeg ikke i tvil om at bestefar gravla en av sine menn, og det er et mysterium hva som skjedde med levningene, sier Maddock.

Tre krigsgraver

Offisielt ble tre britiske soldater gravlagt i Bardufoss-området i 1940. De ble gravd opp som­meren 1946 og flyttet til en kirkegård i Harstad. De tre var underoffiser Harold Alfred James, visekorporal Rhys Penry Jones og visekorporal Squire Hurley. Alle tre tjenestegjorde i 263. skvadron i det britiske flyvåpenet, RAF. Skvadronen hadde jagerfly av typen Gloster Gladiator stasjonert på Bardu­foss fra 21. mai til 8. juni 1940.

James tok sannsynligvis sitt eget liv 17. mai, mens Jones og Hurley begge ble drept i et tysk flyangrep på Bardufoss 27. mai 1940. Jones var i ei maskingeværstilling på taket av Hangar 1. Ei av bombene traff like ved hangaren. Lufttrykket fra bombe­eksplosjonen blåste han ned av hangartaket. Visekorpo­ralen ble drept momentant. Squire Hurley hadde akkurat forlatt Hålogaland flygeavdelings kaserne da ei bombe eksploderte foran kaser­nen. Han ble alvorlig såret og døde etter kort tid.

Joanne Maddocks bestefar var til stede da de to visekorporalene ble grav­lagt. I dagboka skrev han at de ble stedt til hvile med æresvakt bare 150 meter fra hans tunge luftvernstilling på Foss­moen. Det skjedde 28. mai, dagen etter flyangrepet. Ifølge en rap­port fra Målselv-lensmann Ole Engvoll datert 2. juli 1942, ble Rhys Penry Jones og Squire Hurley gravlagt om lag 200 meter nordøst for Simon Fosmos gård, det vil si Fossmotunet. Begge gravene var i 1942 påsatt et lite kors hvor den antatte dødsdatoen sto. Underoffiser Harold Alfred James ble gravlagt om lag 100 meter sørvest for gården Bjørnås på Bardufoss. Hans grav var umerket.

Luftvernartillerist R. Greenway skal ifølge dagboka til William Mason ha blitt gravlagt ved siden av de to visekorporal­ene fra RAF. I Målselv-lensmannens rapport står det ingen­ting om at det var ei tredje krigsgrav på Fossmoen.

Hvis det er noen som har bilder av de britiske gravene på Fossmoen eller kjennskap til gravene, bes de ta kontakt med Nye Troms.