Er det økonomisk forsvarlig?

Sløsing eller bærekraft?

«Hvorfor kjøpe ny Mercedes når en velholdt Golf gjør like god nytte?» spurte en nabo. Kanskje en god illustrasjon på det flertallet i kommunestyret nå er i ferd med å gjøre. Dermed er det på sin plass å spørre om dette flertallet i sin vurdering av skolesituasjonen på Malangshalvøya går inn for en bruk og kast-mentalitet, - eller vil de prioritere forsvarlig økonomistyring og bærekraft?
Bærekraft og god økonomistyring er å ta godt vare på det man har. I kommunal sammenheng vil det si gode oppvekstsvilkår, gode bygder, samhold i befolkningen, nøkternhet og realisme. Bærekraft er å ta vare på trivsel og vekst i eksisterende bygder og sentra, dugnadsånd, kulturliv, arbeidsplasser og infrastruktur.

Bærekraft er ikke å kjøpe nytt når man kan bruke det man har. Bærekraft er ikke å kaste, men å reparere og utbedre. Bærekraft er å beholde Sand skole, gjennomføre vedlikehold og forbedringer som gjør bygningsmassen forsvarlig og god nok for videreføring av tilfredsstillende pedagogikk. Elevtallet er synkende og i et slikt perspektiv er det uforståelig at flertallet i kommunestyret vil belaste hele befolkningen med en gjeldsbyrde på over 200 millioner.

Ny skole – på bekostning av hva?

Byggingen av nye Mestervik skole er kostnadsberegnet til 167,1 millioner (pluss moms). Utgifter til utredning og planarbeid kommer i tillegg, beregnet til ufattelige 15 millioner (pluss moms) ifølge sak til formannskapet. Vi vet alle at kommuneøkonomien er anstrengt. Vi vet ikke om kostnadsramma vil holde. Vi vet heller ikke hva alle innbyggerne må være forberedt på dersom kommunen skal bruke 200 millioner eller mer på å bygge en ny skole? Men vi vet at utgiftene vil berøre oss alle.

Blir det penger igjen til opprusting av sykehjemmene, til vedlikehold av kommunale veier, ha et godt hjemmetjenestetilbud, til ungdomsklubber, barnehager, til helsesykepleiere, kulturskole, bibliotek, bygge kulturhus på Storsteinnes, opprettholde Laksvatn skole, gatelys og holde eiendomsskatten nede. Vil alle innbyggerne syns det er greit å bli med på dette spleiselaget når det allerede fins en skole på Malangshalvøya?

Dele godene eller sentralisere?

Kommunen trenger alle innbyggerne sine og er avhengig av at verdiskaping skjer spredt, også utenfor de vedtatte sentraene Storsteinnes, Nordkjosbotn og Mestervik. Det kan virke som om flertallet i kommunestyret og administrasjonen nå har som mål å samle kommunale tjenester til de tre nevnte sentraene. Eller vil man prioritere fortsatt deling av godene, slik at flest mulig av innbyggerne får nyte godt av kommunale tjenester nær seg?

I utkantene fins det verdiskaping som er ei forutsetning for arbeidsplasser mer sentralt i kommunen. Ku- og geitebønder som leverer melk til osteproduksjonen på Storsteinnes er et godt eksempel. Dersom Balsfjord fortsatt skal være ledende i landbrukssammenheng må infrastrukturen ligge til rette for det, gode veier, en skole, en barnehage eller et syke- og aldershjem desentralisert. Det bidrar til å opprettholde bosetting og utvikling. Det bidrar også til å styrke den kommunale fellesskapsfølelsen. Nedbygging gir en opplevelse av mismot og forlatthet. Dersom bygder i utkantene skal oppleves som attraktive for bosetting og næringsliv kan man ikke fjerne eksisterende tjenestetilbud. De må opprettholdes. Det gir bolyst og verdiskaping til beste for hele kommunen.

Spørsmål

Kommunebudsjettet er innbyggernes felles økonomi. Derfor er det av interesse å få svar fra ordføreren på disse spørsmålene:
1. Kan ordføreren garantere at den til nå kjente kostnadsramma til planlegging og bygging av Mestervik skole ikke overstiges?

3. Kan ordføreren garantere at et låneopptak til bygging av Mestervik skole ikke vil føre til øket eiendomsskatt?

Å bygge ny skole i stedet for å bruke den man har kan være flott for noen, og ei fjær i hatten for enkelte, men er det økonomisk bærekraftig?

Ny skole på Mestervik: – En pengesløsing uten sidestykke i Balsfjord kommune