En mannsalder med doble pedalsett
BARDUFOSS: De har kjørt opp 4000 elever på bil og 350 på moped. I dag er det 25 år siden Målselv Trafikkskole startet.
Skjønt – trafikkskolen de fleste forbinder med Storaa-navnet med base på Rustahøgda, er eldre enn som så. Allerede for nesten 50 år siden stiftet Sverre Storaa Målselv Kjøreskole, en skole som hans sønn Svein-Arne overtok under navnet Målselv Trafikkskole AS i 1989. Og som i dag, 31. mai 2014, altså kan feire et kvart hundre års virksomhet.
Det er kort vei fra bolig til jobb for Svein-Arne og hans kone Siri Eide Storaa. Så kort at da hennes datter var tre år og hun var på etterlengtet aleneferie i Syden, spurte dattera etter tre dager om ikke mamma snart skulle komme opp fra kontoret! Og så kort at da Svein-Arne og hans søster var henholdsvis åtte og sju år og på egen hånd skulle starte opp en av kjørebilene utenfor, oppdaget fort Sverre gjennom det lille toalettvinduet hva som var i ferd med å skje og fikk forhindret en katastrofe. Eller var de kanskje allerede utlært?
– Jeg ble nærmest «født» i skolebilen, forteller Svein-Arne.
Også teorikurs
Ungdom i mils omkrets er innom ekteparet Storaa eller de to andre trafikklærerne som firmaet har ansatt, en eller annen gang i en periode av ungdomsårene. Alle skal ha sertifikat. De fleste av dem som bor på bygda, tar lappen når de er 18. Men noen av dem som kommer utenfra, fra bymiljø, venter med å ta trafikkopplæring. Det gjelder ofte soldatene, men de er i mindretall.
Målselv Trafikkskole driver opplæring på personbil, personbil med henger og på moped. Skolen setter ifølge Siri kvalitet og service høyt. Funker ikke kjemien mellom lærer og elev som sitter tett i en bil, kan de bytte lærer.
Det som er spesielt med denne trafikkskolen, er at de tilbyr vanlig teorikurs i tillegg til det obligatoriske.
– Det anbefaler vi, og det vil vi fortsette med. Gjennomført teorikurs fører til lavere strykeprosent, sier Siri og viser til statistikken hun begynte å føre for ti år siden.
Det var også da de begynte med trafikalt grunnkurs, et obligatorisk kurs som elevene kan ta fra de går i tiende.
Holdninger i trafikken
På disse kursene Siri holder, bruker hun virkemidler som gjør at elevene er konsentrert, blant annet historier og eksempler fra virkeligheten på veiene. Og for å gi elevene gode holdninger, spiller hun på eksempler hvor følelsene blir satt i sving.
– Jeg har opplevd at tårene har trillet når jeg har fortalt om ulykker i trafikken, sier hun.
For utenom kunnskaper og ferdigheter som elevene må tilegne seg, er holdningsskapende arbeid noe av det viktigste trafikkskolen gjør. Men det er gjennom foreldrene elevene helst henter sine holdninger, og da mener Siri det ligger et spesielt ansvar i måten foreldrene ter seg i trafikken på.
– Er de gode rollemodeller når mor eller far selv bruker mobilen mens de kjører? Eller holder høy fart? spør hun retorisk.
Den mengdetreningen som gjør at elevene kan føle seg trygge bak rattet og sikker på oppkjøring, er det ledsageren, i de fleste tilfeller foreldrene, som må bidra til. Ifølge Siri bør det være et samarbeid med trafikkskolen, som kan tilby tilpasset opplæring og ta hensyn til hver enkelt elev.
Selvbetjent bil
Det har ikke skjedd noe særlig revolusjonerende de 25 årene trafikkskolen har eksistert. Elevtallet har svingt litt, og faktisk har ulykkesstatistikken generelt går ned. De har totalt hatt 20 biler, og eier i dag fire. Pluss flere mopeder og en henger.
Da jeg kom ut igjen, var bilen borte. De hadde kjørt av gårde uten trafikklærer!
Noe går likevel ikke i glemmeboka så lett. Trafikklærer Finn Magne Holmvik husker en historie han ler godt av nå, men ikke lo spesielt godt av da det skjedde:
– Jeg kjørte med en soldat fra Rusta leir til Andselv, hvor vi skulle plukke opp en til.
Jeg sa: «Vent her, jeg skal bare inn og fylle på vannflaska. Vi skal ha med den andre.»
Da jeg kom ut igjen, var bilen borte. De hadde kjørt av gårde uten trafikklærer! Jeg hadde hjertet i halsen og ringte etter en bil jeg fikk låne. På vei til Rusta leir møtte jeg skolebilen på Rustahøgda. Da hadde de kjørt ned til leiren hvor soldaten hadde gått av og den andre hadde tatt over! Jeg var mest redd for hvordan soldaten hadde kjørt …
Også Svein-Arne har flere historier, men husker spesielt ei godt voksen dame han kjørte med:
– Hun var svært treg til å gire. Utenfor den gamle snackbaren i Heggelia kjørte hun på første gir. Jeg sa til henne: «Skift gir!» Da grep hun tak i handbrekket og dro til. Det hylte i asfalten, og så var det bom stopp!
Mobiltelefon
Siri Eide Storaa er urolig over at mange kan falle for fristelsen til å bruke mobiltelefon når de kjører. Hun har selv hørt om dem som har spilt spill når de kjører, og tenker på elevene nesten som sine egne barn når de til slutt får begi seg ut i trafikken med sertifikatet i lomma.
Hun synes hun har møtt mange trivelige ungdommer opp gjennom årene.
– Oppkjøringen klarer alle. Men hva med tida etterpå? Det er vi opptatt av. Det har stor betydning for den opplæringen vi gjennomfører. Vi må tørre å møte dem på den samme veien senere.
