Oppfordrer til å la det bo folk i husene

Tidligere denne uka skrev Nye Troms om samboerparet Even Dørum og Kristine Aarhaug. De ville flytte hjem til Øverbygd, men støtte på store problemer med å skaffe seg tak over hodet. Ordfører Nils Foshaug har stor forståelse for utfordringa til det unge samboerparet, og kan fortelle at han opplevde tilsvarende utfordringer da han og samboeren flyttet hjem til Målselv i 1997. Han forteller at primært ønsket de å bo landlig, og helst på strekninga mellom Rundhaug og Moen. Heller ikke den gang var det noen enkel sak å finne et sted å bo.

– Vi ville ikke bo i boligfelt, vi ville bo landlig. Vi vurderte flere steder og tok kontakt med huseiere der vi visste om hus som sto tomme. For oss ble løsninga at vi fikk bo på Solbakken på Storhaugen til å begynne med. Huseier ville egentlig ikke leie ut, for de syntes huset var i for dårlig stand. Men vi aksepterte huset med de feil og mangler som var og fikk grei husleie. Jeg har tro på at det går an å leie ut gamle hus også, så lenge begge parter er ærlige og redelige når de gjør en avtale, sier Foshaug.

Etableringsfasen

Foshaug påpeker hvor viktig det er at ungdom får mulighet til å flytte hjem til bygda. Og at de som velger å bygge på landet, tenker langsiktig. De blir boende i kommunen.

– De som bygger utenfor tettstedene og sentrene, vet at de aldri får igjen den investeringa de legger i å bygge hus. Det er et valg de gjør basert på at de ser noen kvaliteter og verdier ved å bo akkurat der. Skal man bygge i slike områder, må man tenke langsiktig og satse på å bo der til huset er nedbetalt, sier Foshaug.

Nettopp derfor mener han det er så viktig at det finnes muligheter for å leie boliger, også utenfor allfarvei. Han forteller at han selv og hans samboer også kom til Målselv med en plan om å etablere seg i kommunen. Det gjorde de også, og i dag bor familien på Storhaugen.

– Statistikken viser hvor folk bosetter seg, ikke hvor de har lyst til å bosette seg. Det kan lett dannes sannheter om at «alle vil bo på Bardufoss» hvis man ser på tallene, og det er selvsagt riktig at mange velger å bo der. Men det er ikke bare ett svar på hvor folk ønsker å bo, sier han.

For noen er kanskje drømmen nettopp det gamle huset med sjel, der de kan legge i egeninnsats og få et helt unikt hus med en overkommelig inngangsbillett. At statistikken viser at det står nær 800 ubebodde hus i Målselv, overrasket Foshaug.

– Selv om mange av dem nok er ubeboelige eller uaktuelle av andre årsaker, er det et paradoks at det finnes ledige hus, samtidig som det er vanskelig for mange unge å få et sted å bo, sier han.

Hvor mange hus som reelt sett kan være aktuell for utleie, vites naturlig nok ikke. Men Foshaug innrømmer at han selv har blitt mer obs på tomme hus også i sitt eget nærområde.

Vil bistå huseiere

Foshaug forteller at han allerede har hatt dialog med kommunens næringssjef, Elin Byberg, for å avklare hvordan kommunen kan bidra positivt til at det bor folk i husene.

– Det vi har snakket om, er at inntil vi får noe annet på plass, vil Elin Byberg være behjelpelig for dem som sitter med hus de vurderer å leie ut, og som kanskje har spørsmål om hvordan man går fram og hvilke krav som stilles. Ifølge Elin er det ganske enkelt, men de som er usikre, oppfordres til å ringe, så får de veiledning og gode råd, sier Foshaug.

Om bare en håndfull boliger går fra å være ubebodde til å huse nye innbyggere, påpeker Foshaug at det vil være en vinn-vinn-vinn-situasjon.

– Huseier får inntekt, noen får tak over hodet, og kommunen får innbyggere, sier han.

Kommunen får fra tid til annen forespørsler fra folk som er interessert i å bosette seg i kommunen om nettopp bolig. Og så lenge de ikke kvalifiserer til å få tildelt kommunal bolig, er det ikke all verden kommunen har å bidra med. Foshaug forteller at det ikke er noen spesielle prosjekter på gang for akkurat dette, men han ser at det kan være et behov for å sette ting i et bedre system slik at både huseiere og boligsøkere kan få mer hjelp. Ett prosjekt pågår, som Foshaug ser nok kan bli nyttig i denne forbindelse, og det er et felles Midt-Troms-prosjekt med navnet «regionalt vertskap i Midt-Troms». I forbindelse med dette prosjektet jobbes det med å samle informasjon om boliger, jobber, fritidstilbud og så videre i ei søkbar og lettfattelig nettside. Foshaug forteller at prosjektet skal avsluttes i år, og så skal det tas videre og følges opp. Som et utgangspunkt liker nettsida til utlyste stillinger andre steder, og fungerer som en samlet søkemotor. For boliger er det imidlertid fortsatt ei utfordring å vite om private boliger som kanskje kan være aktuelle for utleie.

Liv i bygdene

Foshaug tror de fleste huseiere i likhet med han selv ønsker liv i bygdene. I årenes løp har mange bygder blitt mindre. Det bor færre folk der, og hus står tomme. Men innimellom får ei bygd et oppsving. Foshaug forteller at hans egen bygd er ei av disse.

– Vi opplever vekst på Storhaugen. Og det har vi sett i Kirkesdalen også, påpeker han.

Plutselig vil noen komme hjem til bygda si. Og kanskje kommer det folk utenfra og etablerer seg også. Bygder som har ligget nokså øde får nytt liv.

– Jeg vil ha lys i alle dalene, sier Foshaug.

Og han minner om at det også er mulig å selge hus. Kanskje får man ikke all verden igjen for huset, men det er kanskje bedre å få noe for det, enn å la det forfalle. Dessuten nøler han ikke med å minne om at Midt-Troms egentlig ikke er så stort.

– En av styrkene her i Målselv er at man kan bo utenfor allfarvei, og likevel er det ikke veldig langt til butikk, skole, barnehage eller tettstedene. Dessuten har vi hele spekteret fra blokkleiligheter på Bardufoss til avsidesliggende gårdsbruk der du ikke kan se naboene, sier han.

Han ønsker at kommunen skal være en aktiv pådriver for å bidra til at folk som ønsker å bo i Målselv, får muligheten til det. Og han håper at huseierne tar kontakt.

– Noen tenker kanskje at det er uhensiktsmessig med korttidsleie, men det er uansett bedre for huset å være bebodd enn å stå tomt, minner han om.