Liten fare for stor flom

Snøen lå lenge i fjellene også i 2012. Da regnet virkelig høljet ned, samtidig som gradestokken viste gode sommertemperaturer helga 14.-15. juli, var storflommen en realitet i Indre Troms. Og nå frykter mange at det samme skal skje i år. Etter en kald vår er det denne uka duket for sommertemperaturer, og derfor minner NVE i ei pressemelding på nettsida si om snømengden i fjellene. De peker ut Indre Troms som ett av områdene der en bør være obs i tida framover. Vakthavende hydrolog, Knut Ola Aamot, sier imidlertid til Nye Troms at det ikke er noen grunn til å frykte noen gjentakelse av flomsituasjonen i 2012.

– I utgangspunktet ser det rimelig greit ut. Snøgrensa kryper oppover, og i øyeblikket er det ikke en overhengende fare for storflom, sier han.

Han forteller at den ordinære vårflommen i vårt distrikt har uteblitt i år. Det henger naturlig nok sammen med at temperaturene ikke har vært til å juble over.

– Vi har hatt en kjølig vår, noe som har gjort at snøsmeltinga har skjedd jevnt og trutt. Arealene med snø er såpass redusert at vi ikke tror det blir noen stor flom, forteller han.

Værvarslinga på Bardufoss forteller at vi har varierende vær i vente denne uka. Ifølge metrologikonsulent Sølvi Pedersen, kan vi vente oss regn i dag.

– Tirsdag blir det litt regn og regnbyger, og der ser ut til at det blir uendrede eller stigende temperaturer, forteller hun.

Varierende vær

Hun forteller videre at temperaturen vil bli noe kjøligere fram mot helga, men det blir ikke den voldsomme endringa i været. Prognosene varierer noe, og det kan se ut til at det blir ei blanding av regn, regnbyger, overskyet, opphold og sol de neste dagene. Det
gir, ifølge den vakthavende hydrologen i NVE, rolige smelteforhold.

– Temperaturen ligger på mellom åtte og tolv grader. Det kan komme mellom 10-15 millimeter med nedbør noen dager denne uka, og det er så lite at det betyr ingenting, sier Aamot.

Det ligger en del snø i fjellene fortsatt, så en større vårflom, eller rettere sagt sommerflom, i juli er ikke fullstendig utelukket.

– I Målselv og omegn er det en del snø i høyden, men det begynner å bli mindre arealer som vil kunne bidra til en storflom. Da skal det i realiteten mye uventet nedbør til, i tillegg til sommervarme, for å få en stor vårflom, sier han.

Kommunene har beredskapsplanen for en eventuell flom klar.

Målselv var den kommunen som fikk merke storflommen i 2012 hardest. Da gjorde de erfaringer som de bygger videre på.

– Jeg mener det står rimelig bra til med flomberedskapen i Målselv. Vi gjorde noen erfaringer i 2012, der vi gjorde mye rett. Det vi kunne ha gjort bedre, har lært av, sier brannsjef Arvid Larsen.

Planene klare

Han forteller at om vannivået i elvene skulle bli kritisk høyt, så er et kobbel av redningsetater som blir koblet inn. I tillegg til brann og redning, vil blant annet politiet og sivilforsvaret bistå. Kommunens beredskapsplan og kriseplan skal følges, og den forteller hvilke ressurser som skal settes inn.

– Men det ser ikke ut til at det blir kritisk nå. Vi har noe som kalles at snøen sublimerer, det vil si at snøen smelter gjennom fordamping. Det kan hende at det er derfor vannstanden i elvene ikke er høy nå, sier han.

Også i Bardu har de beredskapsplanene klare.

– Vi er godt forberedt når det gjelder flom. Vi har akkurat gjort ferdig ROS-planen vår nå. I beredskapsplanen vår har vi med flomkart som viser hvor det vil bli kritisk ved en tusenårsflom, og hvor vi må være ekstra på vakt. Men akkurat nå ser vi ikke for oss at det kommer til å bli noen stor flom, sier Bardus brannsjef, Kristen Finnmark.

Ingen kriseberedskap

Verken Målselv, Bardu eller Balsfjord ser noen grunn til å ha kriseberedskap med tanke på flom på nåværende tidspunkt. Det er i tråd med NVEs varslinger.

– Nei, vi har iverksatt noen kriseberedskap, sier brannsjef i Balsfjord, Kaj Christiansen.

I likhet med kollegene i Bardu og Målselv, forteller han at planene som skal følges ved en eventuell kritisk flom ligger klare.

– Vi har normalt noen som har beredskapsvakt, og beredskapstelefonen er dermed alltid betjent. Ved ekstra hendelser, som ved flom, skal flere kalles ut, og vi vil da ha Sivilforsvaret i ryggen, forteller han.