– Dette har bare vært trasig

Dyrebeskyttelsen Norge Midt-Troms og Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø har siden i slutten av mai arbeidet med å samle inn individene i det som har blitt en kattekoloni på Olsborg. Til nå har de samlet inn 32 katter, og arbeidet er i ferd med å avsluttes. Men ennå gjenstår det noen katter.

– Vi planlegger en tur til denne uka, og så tenker vi å ta en tur til om ei ukes tid. Vi har ennå tre-fire katter som vi jobber med å få inn. Når vi har fått inn disse, er det så tomt som vi tror vi får det, så i løpet av to uker satser vi på å være ferdig med innsamlinga, sier Hege Gausdal Foshaug i kattegruppa i Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø.

Immunsvikt

Av de 32 kattene de har samlet inn, er det mange som trenger behandling. Noen av dem er smittet med det uhelbredelige immunsviktviruset FIV.

– Hele ni voksne katter har testet positivt på dette viruset og vil dermed ikke klare seg i det lange løp. De kan leve i noen år med viruset, som også potensielt kan smitte andre katter. Det finnes per i dag ingen vaksine eller kur for sykdommen, som etter hvert gjerne utvikler seg til katte-aids, sier hun.

Gausdal Foshaug forteller at kattene på Olsborg ikke ser ut til å klare seg lenge. I tillegg til sykdom er heller ikke det kalde innlandsklimaet ideelt for dyrene.

– Det vi har sett på Olsborg, er at bortsett fra tre voksne katter, så er alle under to år. Slike katter blir altså ikke gamle. Den kalde vinteren gjør at de rett og slett fryser i hjel. Det er trist, for under gode forhold lever jo katter gjerne til de er 20 år, sier hun.

Etter at de har fått tak i kattene, tas de med til Tromsø for helsesjekk.

– Her vurderes det hva som skjer videre med dyrene. Av de 32 kattene vi har samlet inn, har vi måttet avlive syv stykker, som alle var smittet med FIV-viruset, sier hun.

Men noen av kattene er allerede utplassert i fosterhjem.

– Her i Tromsø har vi ganske mange fosterhjem, da vi muligens er den lokalavdelinga i Norge med flest slik hjem. Det betyr at vi har god kapasitet når det gjelder å hjelpe dyrene. Vi ser også at mange av disse kattene er vant til mennesker fra før av, så de lar seg kose med. Det er svært overraskende og gledelig. Det betyr at de har ei framtid som medlem av en familie, sier hun.

Frustrert

Dyrebeskyttelsen Norge Midt-Troms og Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø startet innsamlingsprosjektet i mai, etter at de fikk inn ei bekymringsmelding om at det var mange katter som samlet seg på stedet på Olsborg.

– Forbipasserende sa de hadde telt 10–15 katter på samme sted. Dette er ikke normalt, så vi fant ut at vi måtte ta grep, sier hun.

Hun forteller at de ikke tidligere har sett lignende kattekolonier, hvor sykdom har vært så utbredt.

– Etter at vi begynte å grave litt i dette, har vi skjønt at framveksten av denne kolonien er noe som har foregått siden 80-tallet.

Hun sier at om folk kastrerer kattene sine, kan man langt på vei unngå at slike kolonier oppstår.

– De kattene det gjelder, er verken kastrert eller ID-merket. Sammenlignet med for eksempel Tromsø ser vi her svært få tilfeller av slike koloniframvekster. Det tyder på at vi har mye arbeid å gjøre på bygda når det gjelder holdninga til kastrering, og da spesielt av hunkjønnskatter. Det er en misoppfatning at kattene må bli kjønnsmoden før de kan kastreres. Etter ca. 12 uker skal det ikke være noe problem, heller ikke med hunkatter, sier hun.

Selv beskriver hun situasjonen som frustrerende.

– Det er ikke hyggelige syn vi har fått oss når vi har tatt turen til Olsborg.

Høy veterinærregning

Hva som vil skje videre med kolonien på Olsborg, er hun usikker på.

– Den erfaringen vi har fra tidligere med slike kolonier, er at det som regel vil dukke opp noen katter også i ettertid. Kanskje har de sneket seg bort på våren for å få kattunger, og så kommer de tilbake etter hvert. Vi vil måtte følge det opp over tid, sier hun.

Ifølge et hastevedtak gjort av Mattilsynet, skal kolonien avvikles.

– Det vi reagerer på i dette vedtaket, er at kolonien skal avvikles på eiers bekostning. Men definisjonen av eier er vi ikke enige i, da eier defineres som den personen som tilbyr katten mat og hus. I dette tilfellet er det noen som har gitt kattene litt mat av og til, uten å være klar over at personen da egentlig er ansvarlig for kattene, sier hun.

For regninga er allerede på over hundre tusen. I denne saken en det en del spesielle omstendigheter som gjør at Dyrebeskyttelsen er forberedt på å ta regninga. De vil likevel søke om midler fra Mattilsynet.

– Avliving med påfølgende kremering, vaksinering, ID-merking og oppfølging koster. Her er det snakk om 32 katter som skal undersøkes, så jeg ser ikke bort ifra at sluttsummen ender på det dobbelte. Dyrebeskyttelsen vil bli sittende med regninga. Men vi vil sende en henvendelse til Mattilsynet, hvor vi ber også dem om å bidra, sier hun.

Ansvarlig for kattene

Mattilsynets hastevedtak om å avvikle kolonien ble fattet i juni.

– Vi hadde inspektører på stedet det gjelder, som så at dette dreide seg om syke og skadede katter. Det er tydelig at dette har gått litt over styr, sier seksjonssjef i Mattilsynet, avdeling Troms og Svalbard, Hilde Haug.

Hun sier at den ansvarlige er personen som har matet og gitt kattene husly.

– Når en person gir en katt mat eller ly, skapes det et avhengighetsforhold mellom denne personen og dyret. Når katten da ikke har annen eier, er personen som tar seg av katten å regne som juridisk ansvarlig for katten og de ungene den måtte få. I tilfellet på Olsborg dreier det seg altså om en person som over tid har gjort seg selv ansvarlig for 32 katter, sier hun.

Haug mener dette er noe man skal være seg bevisst om man velger å gi mat eller ly til dyr som i utgangspunktet ikke er ens egne.

– Er du å anse som dyreeier, er du også ansvarlig for kostnadene. I tilfellet på Olsborg er det en persons handlinger som har skapt den situasjonen vi nå har, hvor en koloni har fått utviklet seg.

– Vil dere ta ansvaret for noe av regninga?

– Nei, det er dyreholder som selv må bære kostnadene med oppfølging av egne dyr, sier hun.