LEDER

To æraer er over

IKKE LENGER I BRUK: Gamle Bardufoss videregående skole. Foto: MORTEN KASBERGSEN
IKKE LENGER I BRUK: Gamle Bardufoss videregående skole. Foto: MORTEN KASBERGSEN

Både gamle Bardufoss videregående skole og Høgtun har vært veldig gode skoler. Alt godt har imidlertid en ende. Nå har de to skolestedene kommet til veis ende, i hvert fall i skolesammenheng.

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

• I forrige uke ble det skrevet skolehistorie i Målselv. Da forlot de siste elevene gamle Bardufoss videregående skole og Høgtun. Fra høsten av skal de 450 elevene på den nye Bardufoss videregående skole få sin undervisning i et moderne skolebygg på Rustahøgda til 300 millioner kroner. Tilbake står to tomme skolesteder med en bygningsmasse på nesten 30 000 kvadratmeter. Pluss et utall minner fra over 70 år med skolehistorie. Minnene kommer til å leve videre i mange år framover. I hodene til tidligere elever og ansatte, men også i en rekke bokhyller rundt omkring. For lokalhistoriker Vidkunn Haugli og tidligere rektor Viggo Fossum skriver nå historien til Bardufoss videregående skole. Tidligere har Haugli gitt ut Høgtuns skolehistorie i bokform sammen med Audhild Olaisen og Målselv historielag.

• De to videregående skolene i Målselv var på mange måter barn av 2. verdenskrig. På både Høgtun og Bardufoss ble det startet skolevirksomhet i to leire som i sin tid ble bygget og brukt av den tyske utbyggingsorganisasjonen Organisation Todt. Leirene gikk over fra å huse arbeidere som jobbet for den tyske okkupasjonsmakta til å bidra til utdanning av nordnorsk ungdom. Bygningsmassen var imidlertid så nedslitt at elevene i mange tilfeller selv måtte reparere byggene før de kunne tas i bruk. Det var med andre ord ingen dans på roser å være skoleelev like etter krigen. Likevel var det få som klaget. Det var som kjent ei anna tid.

• Legendariske Lars Fottland var arkitekten bak det som først fikk navnet Bardufoss yrkesskole. Med god støtte fra Forsvaret, og spesielt oberst Ole Reistad, lyktes det han å etablere et godt skoletilbud i ei tid hvor det var et skrikende behov for faglært ungdom. Under krigen hadde utdanningstilbudet i Troms vært så som så, blant annet fordi de tyske okkupantene hadde rekvirert mange av skolebyggene i fylket. Rektor Fottland var heller ikke fremmed for å tenke nytt. I 1958 ble det første 25-meters svømmebassenget i Nord-Norge innviet på Bardufoss yrkesskole. Bassenget var i drift i over 30 år, og mang en tromsværing lærte seg å svømme der. Det ble selvfølgelig bygget av skolens elever som en del av utdanninga.

• Både gamle Bardufoss videregående skole og Høgtun har vært veldig gode skoler. Alt godt har imidlertid en ende. Nå har de to skolestedene kommet til veis ende, i hvert fall i skolesammenheng. Spesielt gamle Bardufoss videregående skole trengte avløsning. Mye av bygningsmassen der er dårlig og nedslitt, noe Troms fylkeskommune smertelig vil erfare når de nå skal forsøke å selge skolebyggene. Noen av byggene er så dårlige at de sannsynligvis må rives. De er velbrukte og utbrukte. Derfor er det på sin plass at det nå innledes en ny epoke i den videregående utdanninga i Målselv.

• Nye Bardufoss videregående skole har hatt en trang fødsel. Det er nå sju år siden fylkesbyggesjef Jan Inge Hille lanserte forslaget om å bygge en ny videregående skole i tilknytning til idrettsanleggene på Rustahøgda. Siden den gang har det vært mye fram og tilbake i denne saken. Blant annet ble overleveringa av nyskolen kraftig forsinket, noe som gjorde at de to gamle skolestedene måtte brukes ett år lenger enn opprinnelig planlagt. Nå er imidlertid alt duket for skolestart i nyskolen i august. Da skal de to skolemiljøene for alvor smelte sammen til ett. Vi har stor tro på at det kommer til å gå helt fint. Nyskolen vil naturlig nok ha noen barnesykdommer i innkjøringsfasen, men det kommer til å gå seg til etter hvert. En skole er som kjent ei bygning med vegger, tak og gulv, og med framtida inni seg.

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS