Solid forsvarsarbeid i Troms
«Landet kan ikke forsvares av nye kampfly, maritime overvåkingsfly og ubåter alene. Vi må ha ei landmakt som har evne til å avskrekke eventuelle angripere og i verste fall holde ut til våre allierte kommer oss til unnsetning»
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Fredag 18. august la et tverrpolitisk Troms fram Tromsdokumentet 2. Det er et forsvarspolitisk innspill til Stortingets veivalg om framtidas landmakt. I dokumentet anbefales det blant annet at den framtidige Hæren må ha to brigader og dedikert helikopterstøtte. Ifølge Tromsdokumentet 2 bør landstyrkene kunne stille med minst 100 000 soldater ved behov for å etablere et troverdig og utholdende forsvar. Med 60 000 soldater i Heimevernet og 40 000 soldater i Hæren. I tillegg må det gjøres store investeringer i framtidas landmakt. Stridsvogner, artilleri, transporthelikoptere og mer luftvern er noe av det som står på ønskelista til det politiske Troms.
Tromsdokumentet 2 framstår som solid og godt gjennomarbeidet. Det er ingen tvil om at Troms fylkeskommune og de to involverte regionrådene har hyret inn tung fagmilitær kompetanse i arbeidet med dokumentet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og begrunnelsene for hvorfor vi trenger å styrke landmakta er overbevisende. I hvert fall på papiret. Så blir det opp til lokale og regionale politikere i Troms å selge inn budskapet til beslutningstakerne på Løvebakken. For det er nå visjon og virkelighet møtes.
Fordelen det forsvarspolitiske innspillet fra nord har i møtet med virkeligheten, er at det viser hvilken landmakt Norge kan få hvis NATO-målet om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret blir realisert. Det er i all hovedsak upløyd mark i norsk forsvarspolitikk. Selv Landmaktutredninga har fått i mandat å holde seg innenfor rammene i forliket om Forsvarets langtidsplan. Det til tross for at de største partiene på Stortinget har landsmøtevedtak på at 2 prosent-målet skal oppnås innen relativt kort tid.
Derfor blir det spennende å se hvilken vekt partiene legger på Tromsdokumentet 2. Mye av argumentasjonen kommer ganske sikkert til å prelle av på den sittende regjeringa som vann på gåsa. Men i bakgrunnen lurer stortingsvalget. Det er en x-faktor som ikke må undervurderes i denne saken. Tromsdokumentet 2 må imidlertid ikke oppfattes som et lenge planlagt innspill i den pågående valgkampen. Det er Solberg-regjeringas manglende evne til å framlegge en langtidsplan som inkluderte landmakta som er årsaken til at Hæren og Heimevernet nå er satt på dagsordenen. At det skjer i forkant av stortingsvalget, er helt og holdent et resultat av slett politisk håndverk fra regjeringas side.
Arkitektene bak Tromsdokumentet 2 vet selvfølgelig godt at de av enkelte miljøer vil bli beskyldt for å drive distriktspolitikk. Noen vil lese innspillet som fanden leser bibelen. På samme måte som vi i Troms ville lest det hvis det ble lagt fram et Østfolddokument som plasserte Rygge i midten av Forsvarets aktiviteter. Det er selvfølgelig ikke til å unngå at Tromsdokumentet 2 har et lokalpolitisk tilsnitt. Likevel har politikerne i Troms evnet å se utenfor sin egen andedam ved å foreslå å styrke landmaktas tilstedeværelse i Finnmark og på Rena.
Det er ingen tvil om at Norge trenger ei sterk landmakt. Landet kan ikke forsvares av nye kampfly, maritime overvåkingsfly og ubåter alene. Vi må ha ei landmakt som har evne til å avskrekke eventuelle angripere og i verste fall holde ut til våre allierte kommer oss til unnsetning. I den forbindelse er det verdt å merke seg hva Russland-kjenneren Hans-Wilhelm Steinfeld uttalte til VG i forrige uke. Han sa blant annet at vi ber om trøbbel slik Forsvaret er nå. «Det foregår ei nedbygging av Forsvaret i nord. Nordmenn bør ikke frykte Russland militært, men uten et sterkt forsvar er vi et lett mobbeoffer», sa den tidligere NRK-korrespondenten i Moskva. Det har han helt rett i. Norges sikkerhetspolitiske utfordringer ligger i Nord-Norge. De ligger ikke i grenseområdene til Sverige på Østlandet. Det må framtidas landmakt bære preg av. Noe annet vil være ei forsvarspolitisk unnlatelsessynd som kan koste oss dyrt.
