Begeret er fullt for stortingspresidenten
«på nåværende tidspunkt kan ikke vi se noen bakenforliggende beveggrunner som kan frita stortingspresidenten for det overordnede ansvaret for milliardsluket på skattebetalernes regning. Og det burde også Thommessens eget parti, Høyre, se, innse og ta konsekvensen av»
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
- I høst ble Olemic Thommessen gjenvalgt som stortingspresident. Det skjedde med knapt flertall, for nær halvparten av stortingsrepresentantene ønsket ikke å ha ham fortsette i vervet. Det sistnevnte var i seg selv oppsiktsvekkende, for på Stortinget er det lang tradisjon for at det prestisjetunge presidentvervet skal bekles av en politiker som virker samlende. En slik samlende posisjon greide Olemic Thommessen aldri å oppnå i sin første periode i vervet, og siden den gang har vondt blitt til verre. For når presidenten nå vakler videre etter at stortingsdirektør Ida Børresen tok støyten og gikk av som følge av den smått utrolige kostnadssprekken for byggearbeidene på Stortinget, er siste rest av verdighet borte. Begeret er rett og slett fullt. Olemic Thommessen bør ikke få fortsette i rollen som Stortingets president. Og det forventer vi at også hans eget parti tar konsekvensen av.
- Det var forrige torsdag at kostnadsfarsen rundt utbygginga av et nytt post- og varemottak, en innkjøringstunnel og kontorlokaler i Prinsens gate 26 gikk fra tragikomisk til bare tragisk. For denne dagen ble det klart at et byggeprosjekt som i 2011 var estimert til å koste 70 millioner, kom til å ende på 2,3 milliarder kroner. Så sent som 20. desember forsikret president Thommessen, fra Stortingets talerstol, om at den endelige regninga ikke kom til å overstige 1,8 milliarder, men plutselig dukket det altså opp en ytterligere kostnadssprekk på 500 millioner. Konsekvensen av det var at stortingsdirektør Ida Børresen tok sin hatt og gikk, men byråkratens avgang to måneder før pensjonsalder får ikke ansvarspilene til å peke bort fra presidenten. Det synes da også å være omkvedet blant opposisjonspolitikerne på Stortinget, og fra flere hold rasles det nå med sabler og hviskes om mistillit mot presidenten.
- Rødt-leder Bjørnar Moxnes har allerede slått fast at han heller mot å fremme et mistillitsforslag dersom Thommessen ikke evner å gi finanskomiteen tilfredsstillende svar om detaljene rundt overskridelsene til uka, og overfor Aftenposten har SV og MDG slått fast at de vil stemme for et slikt forslag. På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport om byggeprosjektet fremmet SV selv et mistillitsforslag mot Thommessen i juni, men den gang fikk de kun Senterpartiets støtte for forslaget. Ifølge Aftenposten har ikke Senterpartiet ennå tatt stilling til om de også nå vil stemme for et mistillitsforslag mot presidenten, men partiveteranen Per Olaf Lundteigen var i går krystallklar overfor VG: «Olemic Thommessen bør gå av som stortingspresident. Han har ikke min tillit».
- Formelt sett må minst en femdel av Stortinget, 34 representanter, kreve nytt valg av stortingspresident før Thommessens posisjon er truet. Her sitter Arbeiderpartiet med en nøkkel da de alene har 49 representanter, og overfor VG signaliserer partiets finanspolitiske talsperson, Rigmor Aaserud, at de vil vente på neste ukes redegjørelse før de konkluderer om tillit og mistillit. Det er for så vidt ei grei holdning, men på nåværende tidspunkt kan ikke vi se noen bakenforliggende beveggrunner som kan frita stortingspresidenten for det overordnede ansvaret for milliardsluket på skattebetalernes regning.
- Og det burde også Thommessens eget parti, Høyre, se, innse og ta konsekvensen av. Ja, i for seg burde de ha gjort det allerede i høst, for vi skjønner dypest sett ikke at partiet så seg tjent med å slutte rekkene bak Thommessens kandidatur for nok en periode som president. Høyre er jo partiet som mer enn noen andre ønsker å framstå som forsvarere av konstitusjonell etikette, konsekvens og ansvarlighet i norsk politikk, og det var slett ikke bare en galopperende byggeskandale som heftet ved Thommessens navn fra forrige periode. For presidenten fikk uvanlig sterk kritikk fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for måten han forsøkte å påvirke og begrense komiteen på i saken om kontrollen med de hemmelige tjenestene. Han fikk kritikk for å ha trukket inn statsminister og partileder Erna Solbergs navn i jakta på en privat familieformue i skatteparadiset Guernsey. Han nektet fredsprisvinner Dalai Lama å bruke Stortingets hovedinngang da han kom på besøk i 2014. Blant annet. Likevel ble han altså gjenvalgt, men med den siste omdreininga i byggeskandalen bør saken være klar. Begeret er fullt. Olemic Thommessen må få avløsning som stortingspresident.
Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no
