Alea iacta est, Bardu

• Etter sigende skal Julius Cæsar ha uttalt de tre første ordene i overskrifta på denne artikkelen da han krysset grenseelva Rubicon 49 år før vår tidsregning. Ordene betyr «terningen er kastet», og de ble brukt metaforisk for å slå fast at grensekryssinga innebar ei aktiv handling i retning borgerkrig mellom Cæsars Gallia og det daværende Italia. Cæsar visste hva han gjorde. Han visste det ville ha konsekvenser. Men han gjorde det. Og uten sammenligning for øvrig: Det var noe cæsarsk over et vedtak i kommunestyret i Bardu onsdag. Der flertallet visste hva de gjorde. De visste at det vil få konsekvenser. Men de vedtok likevel å ta fjelloven i bruk før Stortinget har åpnet for det i Troms og Nordland. Alea iacta est. Og denne gang i Bardu.

• Vedtaket innebærer at Bardu blir den andre kommunen i Troms som tar fjelloven i bruk prematurt. Fra før har Storfjord gjort det samme, og i Nordland er det hele åtte kommuner som har bestemt seg for å kaste terningen og ta i bruk den fjelloven de mener gjelder allerede. I praksis innebærer det at man innfører ei lokal forvaltning, gjennom et lokalt oppnevnt fjellstyre, for den statsgrunnen som i dag forvaltes av Statskog. I tråd med praksisen i hele Norge sør for Nordland. Og i tråd med flertallsønsket i Troms fylkesting, så vel som føringene som Høyres landsmøte har lagt i bunnen for den utredninga som regjeringa nå er i gang med. Men i motsetning til det gjeldende prinsippet om at Statskog forvalter statsgrunnen i Troms og Nordland.

• I Bardu har lokal forvaltning av statens grunn vært en lokalpolitisk kampsak gjennom tiår. Allerede i 1996 vedtok kommunen å oppnevne et lokalt fjellstyre, men den gang satte Landbruks- og matdepartementet foten ned. Ifølge departementet hadde ikke kommunen hjemmel for å fatte vedtak om å gjøre fjelloven gjeldende, og siden har forvaltninga av statsgrunnen i Troms og Nordland ligget som en politisk ulldott i et vakuum mellom ulike juridiske fortolkninger, ulike politiske føringer, samerettsutvalgets innstilling og Statskogs forvaltningsutøvelse. Til forargelse for alle som mener at saken er så enkel som den flertallet i Bardu kommunestyre la til grunn da de onsdag valgte å handle ut fra et syn på Bardu som statsallmenning med røtter tilbake til 1666. Men til allmenn aksept for alle som mener at statlig forvaltning gjennom Statskog er en garanti for et likhetsprinsipp som sikrer alle like rettigheter til utmarksressursene i kommunen.

• Én av de to kommunestyrerepresentantene som onsdag stemte imot innføringa av fjelloven i Bardu, var Venstres Vilhelm Kjelsvik. Han ville vente på stortingsutredninga og begrunnet dette med en frykt for at konsekvensen av fjellovinnføringa kan bli en form for privatisering som i konsekvens bidrar til forskjellsbehandling. Vi forstår hans betenkeligheter, for overordnet sett er det ikke bra dersom fjelloven blir brukt i proteksjonistisk øyemed for å favorisere lokale utmarksbrukere på bekostning av andre. Dette har vi sett eksempler på sør i landet, og vi håper de kommende fjellstyrerepresentantene i Bardu har dette med seg inn i det arbeidet kommunestyret nå har bestemt at de skal gjøre. Og at kommunestyret legger føringer til grunn som sikrer dette.

• For i prinsippet er vi for lokal forvaltning av utmarka på statsgrunn. I Bardu, så vel som i resten av Troms og landet for øvrig. Men dette må være ei klok forvaltning, som ivaretar et prinsipp om at en bergenser er like velkommen til å høste av ressursene på statsgrunn i Bardu, som det en sørdaling er. Og der kostnaden for å jakte og fiske forblir på et nivå som gjør at disse godene ikke eksklusivt blir forbeholdt de bemidlede blant oss.

• Alea iacta est. Lykke til med fjelloven, Bardu!